Endelig påskeferie folkens! For vår del betyr det fire dager med kos i hjembygda og det skal bli så deilig nå. Den friska lufta og de spirende skogene. Mmm. <3 Det blir ekstra deilig å reise fra leiligheten i Oslo akkurat nå, fordi huseier holder på med å pusse opp kjøkkenet, så alt er snudd på hodet og vi har ingen mulighet til å lage mat hjemme.
Kriiiise for min del! Heldigvis har jeg laget og spart TO sjokoladeoppskrifter som jeg skal dele i påsken og den ene får du nå!
Disse myke moccakulene har en kraftig sjokoladesmak med et hint av kaffe. De er seige, veganske, fri for raffinert sukker og er mektige så de kan faktisk spises som et lite mellommåltid. Og ja, også er de fermenterte da.
// Inneholder annonselenker
Sunnere moccafudge påskekuler
2 dl peanøtter
1 dl hasselnøtter
1 dl havregryn
Ca. 10 dadler (små/mellomstore)
1 ss kokosolje(eller smør)
1/2 – 1 ss pulverkaffe
1 klype salt
1 ss sukrin gold
3 ss råkakao (eller vanlig, men da mister du mye gode næringsstoffer og antioksidanter)
litt vann
Bløtlegging av nøttene:
Ikke bruk ristede eller saltede nøtter til denne prosessen. Du kan bruke de nøttene du ønsker, hassel- og peanøtt passer godt til sjokolade syns jeg. Det gjør også pecan. Bløtlegg nøttene, gjerne med et par ss surdeigsstarter og litt salt i vannet. De må bløtlegges minimum over natten for å bryte ned antistoffer, og over flere døgn for å fermentere. Mine står i ca. to døgn. Tørk nøttene i ovnen på ca. 100 grader til de er helt tørre, rør ofte! Nå er nøttene ferdig fermenterte/bløtlagte og klar for bruk! Du kan fint hoppe over denne prosessen, men da inneholder fortsatt nøttene fytinsyre som er ufordøyelig for mennesker og hindrer fordøyelse og opptak av næringsstoffer. Det beste hadde vært å bløtlegge havregrynene også, men da blir disse til grøt så det er lite egnet til denne oppskriften.
Slik gjør du:
Kjør nøtter og havregryn i en blender eller foodprossessor til en mel. Fortsett å kjøre nøtte- og havremelet i en foodprossessor til massen begynner og bli klissete. Nå kan du tilsette alle de andre ingrediensene unntatt vann, husk å fjerne steinen i dadlene. Kjør blandingen igjen, og tilsett noen ss med vann under blendingen til du er fornøyd med konsistensen. Rull kuler av deigen og pynt de med det du har tilgjengelig.
Jeg har enda en supergod sjokoladeoppskrift på lur, og den er sukkerfri, raw og minner veldig om vanlig sjokolade du kjøper i butikkhylla; bare at denne gjør deg og kroppen din godt! Det er bare å glede seg. 😀
Håper du får en superfin påske og at det blir sol der du er. Pass på å smøre deg med solkrem, spis masse god mat og unn deg og familien din sunn og supergod sjokolade i samme slengen! Skal du tilbringe påsken på jobb burde du i alle fall unne deg litt sjokolade, godt for kropp og sjel. <3
Hele livet har jeg alltid vært omringet av trær og endeløse jorder, mange dyr og hester, gjørme og grønne enger. Å bo på landet har formet hele meg. Slik jeg er i dag, er jeg på grunn av en oppvekst med mye aktiviteter ute i det fri og mage tusen timer ute sammen med dyr, høyt oppe på varder og lang nede i dalene, i stekende sol og i bitende kulde. Slik er ikke livet mitt nå, og jeg føler et stort tomrom.
Jeg har lenge følt at jeg ønsker å være mer personlig på bloggen. Det kommer av at jeg føler på presset om å måtte være så perfekt hele tiden. Konstant er jeg stresset over å måtte være flink, man må passe på å spise sunt og trene, ha et ryddig og rent hjem, sove nok og stå opp tidlig og så må man for all del ikke glemme å være lykkelig. Jeg er opptatt av helse, både fysisk og psykisk, og syns temaene er viktige å belyse. På lik linje med resten av majoriteten, er livet mitt selvfølgelig ikke perfekt, og det er helt greit. Ingen ser perfekt ut, er perfekt og ingen skal bli det heller. Derfor ønsker jeg å ha et sunt fokus rundt temaene, og normalisere det å være et menneske i den virkelige verden. Ingen lever i en tulleverden der alt er perfekt, det gjør heller ikke jeg, men det kommer ikke fram på bloggen og mine andre sosiale medier. Jeg føler at Lisa på internett ser ut som er jente som sprudler av glede hele døgnet, er fit og sprek og lager mat fra bunnen til hvert eneste måltid. Det er så overfladisk og det er så feil. Det er ikke idealet jeg ønsker at du leve opp etter, det er urealistisk og det er ikke en gang meg. Jeg ønsker å vise at alle har utfordringer og du er helt lik som alle andre. Ingen av dine følelser er feil eller ubetydelige, du er svært verdifull og selv om du ikke alltid får til alt du ønsker så burde du få vite at du gjorde en himla god innsats. At noen andre på din alder har mastergrad og ikke du, eller at andre har hus og barn og ikke du, gjør deg ikke udugelig og lat. En mamma med tre små barn eller en mastergradstudent møter på utfordringer hver dag de også, selv om det kanskje ikke ser slik ut fra ditt ståsted. Ingen er bedre enn deg, din eneste konkurrent er deg selv.
På bakgrunn av dette ønsker jeg også å dele mer av meg selv på bloggen, men det er faktisk ikke så lett som man skulle tenke seg. Det er en grunn til at dette maset etter å være perfekt er her, og det mye på grunn av at folk bare deler sine solskinnsbilder og happy days på internett. Det er fullstendig forståelig, fordi det ligger ikke i vår natur og blotte våres svakheter, og ingen skal heller klandres for å dele momenter og oppnåelser de er stolt av med millioner av andre på the world wide web, det er en fantastisk god ting! Men dette gjør at det ikke er så lett å dele utfordringer heller. Er du en dårlig person hvis du lager en film hvor du sitter og klager inn i kamerat i 5 minutter, eller er du modig som forteller åpent om vanlige folks hverdagslige utfordringer, slik at andre ikke føler seg så alene? Jeg kan i alle fall ikke fortsette denne bloggen uten og være ærlig med deg. Så det skal jeg være, og jeg vil starte med å fortelle historien om hvordan jeg føler at jeg har mistet en del av meg selv.
På mange måter vil dette være det første innlegget hvor jeg skriver om min reise mot å nå min drøm om å bli bonde, som jeg tidligere har nevnt med svært få ord her på bloggen. Nå har jeg kvinnet meg opp i flere uker, så her har du min historie om hvordan jeg kom hit jeg er i dag, og hvordan jeg føler at jeg mistet av del av meg selv på veien. Dersom dette er totalt uinteressant for deg og du ikke får noe utbytte av å lese, vennligst la være. 🙂
Jeg har aldri vært noe skolegeni, og gikk faktisk på gårdsskole hver fredag fra 7. trinn til og med ut ungdomsskolen. Kaniner og hest betydde en stor rolle for at jeg skulle komme opp på det nivået jeg kom på når gikk ut av ungdomsskolen med karakterer gode nok til å komme inn på Media til og med, som på det tidspunktet hadde et inntakssnitt på 4,2. Etter to år på videregående fant jeg ut at jeg ønsket å bli lærling istedenfor å gå 3.året og få en studiekompetanse jeg ikke kom til å få bruk for allikevel. Jeg ble lærling i 2012 og var lærling i mediegrafikerfaget i 8 måneder. I løpet av den tiden hadde jeg rukket å bli 18 år, få egen leilighet, ta lappen og få meg hest, og da jeg fant ut at dette aldri ville være yrket for meg sluttet jeg og måtte flytte hjem igjen. Jeg brukte et år på å jobbe og kose meg med hest, tok hengerlappen og kjøpte hestehenger så jeg kunne komme meg på treninger på egenhånd. Jeg begynner å innse at jeg er svært opptatt av denne livsstilen, og at jeg i aller største grad ønsker å skape meg en arbeidsplass rundt hester på min (fremtidige) egene gård. Jeg ville bli lærling i hestefag og sammen med min gode venninne Malin bestemte vi oss for å flytte til et nytt sted og begynne på Heste- og hovslagerlinja, noe som skulle bli begynnelsen på et eventyr uten like.
Landbruksskole var fantastisk, jeg lærte så mye på skolen og ble utrolig motivert og inspirert. Jeg tilbragte hver dag sammen med likesinnede hestejenter og Malin, hennes hest Lucky, min kjære dølahest Loke og jeg, bodde på internatskolen sammen. Vi hadde en tung internathverdag, det var ikke lett å være 20 år og bo med en veldig stor gjeng 16-åringer. De fleste var alle veldig flotte mennesker, men enkelte i tenåra som akkurat har flyttet fra mors rede ble ofte litt mye for meg. Det ble mye dårlig søvn og irritasjon i timene, under måltider og ellers. Under oppholdet hadde vi to vikarlærere som var studenter ved landbruksuniversitetet i Ås, og disse jentene viste seg å bli de som skulle snu min verden helt opp ned.
Universitet har vært et uoppnåelig, skremmende og ukjent fenomen for for meg i alle år. Det var der den flinke delen av befolkningen gjorde av seg etter videregående, når vi andre måtte ut i jobb. Men jentene fra Ås viste meg en helt annen side av det hele som jeg ikke ante eksisterte. Jeg som hadde sett for meg at min skjebne er å måte hestemøkk og lære lidenskapelige unge jenter å hanskes med hester, så plutselig for meg biologi på cellenivå, utvikling av fôr sammen med noen av verdens dyktigste fagfolk og forskning som en del av min fremtid. På dette tidspunktet hadde jeg allerede skaffet meg lærlingplass i en topp moderne stall hos noen av Norges legende innen trening og rehabilitering av hest. Jeg husker dagen jeg hadde en 20 minutters samtale med en av jentene fra Ås som om det var i går. Jeg var overbevist om hva min fremtid skulle bringe, og løp inn på rommet for å ringe jobben jeg hadde fått, med den vemodige beskjeden om at jeg hadde bestemt meg for å studere i stedet. Så var vi i gang.
Jeg har aldri visst hva jeg ville med livet mitt. Jo, jeg hadde interesser og lidenskap, men penger tiltrekkes ikke av luft og kjærlighet. Det er helt avgjørende å ha en jobb hvor man har en ok inntekt, nok til å ha et trygt hjem og litt salt på maten, men så mye mer enn det er ikke nødvendig for meg. Nå visste jeg at jeg kunne studere, og jeg visste at Husdyrvitenskap var mitt kall. For første gang i livet hadde jeg et konkret mål og jobbe mot, og det føltes så tilfredsstillende. Når jeg sommeren 2015 var ferdig på hestelinja, tok jeg turen hjem med en hest rikere enn jeg dro ned med, et mål om å ta studiekompetanse mens jeg bodde hjemme og levde på studielån og kose meg skikkelig med hest og travsport, før jeg ved årets slutt skulle selge begge hestene og flytte til kjæresten i Oslo for å endelig starte studiene på Ås.
Den nye travhesten min gjorde at jeg hadde et kjempeprosjekt og jobbe med, og han ga meg enorm glede og en utfordring jeg aldri hadde hatt før. Samtidig hadde ikke jeg og dølahesten våre glansdager, så da jeg kom til det punktet hvor jeg var tvunget til å selge en av de på grunn av økonomi måtte det bli han. Noen har kanskje sett filmen fra dagen hvor jeg sendte min kjæreste Loke av gårde til sin nye eier, det var en av de tyngste dagene i mitt liv.
Salget av Loke gikk ikke helt som planlagt, og er et kapittel i seg selv. Men resten av året gikk som det skulle, jeg gjennomførte alle fagene med glans og treningen av travhesten Linnbo gikk fremover med stormskritt. Målet var å få oppleve egentrent hest i løp før jeg skulle selge han og flytte til Oslo, men så langt kom vi dessverre ikke. Selv om han kunne blitt satt for prøveløp da jeg solgte han, følte jeg at det var feil å gjennomføre det kun for mitt eget ego, før jeg visste 100% at hesten var klar for dette. Det var veldig tungt å ta farvel med han, selv om jeg hadde vært klar over at dette øyeblikket ville komme helt fra jeg kjøpte han. Etter hestesalget tok det ikke lang tid før jeg solgte bilen. Så dro hestehengeren, og den dyre, flotte dressursalen min. Livet var tomt nå, jeg ble og er fortsatt en hestejente uten hest.
Underveis i dette året hadde jeg oppdaget at jeg har en kjempelidenskap for kosthold og ernæring. Jeg hadde allerede startet å dele oppskrifter på Instagram og det gikk veldig bra. Jeg lærte mye hele tiden, og det fascinerte meg stadig hvordan jeg kunne koble det jeg lærte i biologi på skolen, inn i hvordan kroppen utnytter seg av næringsstoffene vi putter i den. Plutselig hadde kjæresten min og meg blitt samboere i en flott leilighet i Oslo, og jeg var i en 100% stilling på taxisentralen. Livet smiler, det er mengder med flotte matbutikker rundt meg og jeg startet opp bloggen min. Endelig hadde jeg fått det jeg hadde ønsket meg i veldig, veldig mange år. Egen leilighet, fri fra ansvaret å være hesteier (for en stund) og tid til å være ung og dristig. Jeg var enda et steg nærmere drømmen om å studere på Ås, for så å flytte tilbake på landet og starte det livet jeg ønsker å ha. Det å kunne leve av gården min.
Det har ikke helt gått som planlagt. Planen om å ta fagene jeg mangler for å komme inn på Ås går tregt, og selv om jeg har en jobb og er trygg økonomisk, har et vidunderlig forhold med samboeren min, fikk ha med de to kaninene mine og holder på med kosthold og blogging hver dag, var det noe som var galt. Men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva. Etter et par veldig tunge måneder gikk jeg til legen og kom ut derifra med 40% sykemelding. Hun sa jeg var deprimert. Det var en tung beskjed å få, men samtidig en lettelse å vite at følelsene jeg følte var for en grunn og at jeg ikke var udugelig og lat som jeg hadde følt meg i flere måneder. Det som starter som en uskyldig negativ tanke om deg deg selv inne i ditt hode kan utvikle seg til å bli et problem hvis ikke du tar et oppgjør med deg selv. Tanker om at du burde fått til mer, du burde kommet lengre i livet, du har noe uoppgjort med kolleger eller venner, du får ikke til noe, du er stygg, overvektig eller ikke flink nok på skolen. Det er kun ditt hode som tenker slik, og det er ikke greit å si slikt til seg selv. Du ville aldri sagt slike ord til din beste venn, det ville vært helt grusomt. Så hvorfor fortjener du å høre de ordene selv? Du gjør ikke det. Det er kun du som har mulighet til å gjøre endringen i eget liv, er du ikke fornøyd med en ting så er det kun du som får endret det. Det er ingen andre enn du som vet hva dine innerste ønsker og drømmer er, og er noe galt, så er du den eneste i hele verden som får sagt ifra om det. Du ville aldri nølt med å ta grep dersom du så din beste venn ha et problem. Så hvorfor nøle hvis du selv har et problem? Det er ikke klaging. Du har like stor rett til å ønske deg noe godt for deg selv, som alle andre i denne verden.
Jeg har vært hesteeier siden 2012, jeg har hatt egen bil, og har som sagt vært omringet av jorder og skog og hatt en aktiv hverdag hele livet. Nå bor jeg i Oslo og har en stillesittende jobb og ingen hest. Men jeg kommer til å nå målet mitt om å en dag få en bachelor og leve av egen gård. Produsere næringsrik, bærekraftig og ren mat til folket og lære bort alt jeg kan om helse, kosthold og ernæring slik at så mange som mulig kan ha en frisk og glad hverdag. Dette er bare en midlertidig og nødvendig fase på veien for å komme dit, og jeg må fokusere på det jeg har som er positivt. Jeg har gode forutsetninger for å klare skolen, jeg har en støttende samboer og jeg har en lidenskap som jeg vet vil være essensiell å ha med meg på reisen for å vite hva jeg jobber mot og for å bli lykkelig. Selv om mange har kommet så mye lenger enn meg og har egen bolig og mange dyr, har de andre mål de må jobbe mot og andre utfordringer som jeg ikke kan tenke meg en gang. Ingen er på samme sted i livet, og du må finne dine egne positive ting du må fokusere på. Når jeg gikk på landbruksskole måtte jeg fokusere på å få gode karakterer, ha det gøy i fagene jeg likte og ha det hyggelig med hesten min. Når jeg tok påbygg måtte jeg fokusere på og få ståkarakter i all fag og ha Ås og at jeg gledet meg til å flytte hjemmefra (igjen!) i sikte. Nå må jeg fokusere på alt det morsomme jeg kan gjøre uten ansvaret å være hesteier, alt jeg ikke får gjort når jeg er mor og har en hel gård å ta meg av, og fortsette og bruke drømmen som et lokkemiddel for å ta fagene jeg mangler. Vi finner ting å sette fingeren på i alle faser av livet, og alle har forskjellige utfordringer. Selv om det er vanskelig, må vi prøve å se rundt de tingene, og finne de gode sidene med stadiet vi er i akkurat nå. Finner du ingen positive sider er det på høy tid og gjøre en revurdering av hva i alle dager du holder på med, sette seg opp noen verdier som er viktig for deg, og ta alle livets valg basert på de verdiene. Alt fra hvilken kaffe du velger til frokosten til hvor du ønsker å bo.
Jeg føler at jeg har et tomrom inni meg. Hver eneste dag drømmer jeg om å flytte til gård og leve drømmen, men også da kommer jeg til å ha utfordringer jeg ikke kan se for meg nå. De kommer senere, og de skal vi ikke tenke på nå. Nå må jeg glede meg over det jeg får til med bloggen og matlaging, jeg må fokusere på ting jeg kommer til å savne ved å bo i Oslo og sette pris på alle mulighetene man har i denne fasen av livet. Det som må drive meg, er tanken på å ikke angre på ungdomsårene, at jeg ikke flytter tilbake til landet for tidlig og misser ut på mang en vill helg på byen og hyggelige kvelder med gode venner. Jeg må tenke på alt det gode som kommer til å skje meg dersom jeg holder dette fokuset. Og det må du også.
Veien min mot målet kommer til å bli lang, men jeg skal nå målet og veien skal bli til mens jeg går, derfor jeg ønsker å skrive om det hele. Fra og med i dag til jeg står der med min ferdige gårdsbutikk og skal ha åpen dag. Jeg vil dele gleder og sorger, oppturer og nedturer. Jeg vil dele de ekte sidene ved å være et menneske, de tunge dagene og de gode oppturene. En dag skal jeg få muligheten til å fylle tomrommet i meg igjen, og da skal jeg være skikkelig godt rusta med en utdannelse i ryggen og mange gode og innholdsrike ungdomsår og se tilbake på. Når jeg ser tilbake har jeg hatt mange tunge tider å komme meg igjennom, men det har ført til at jeg er der jeg er i dag, og det er jeg ikke annet enn ekstremt stolt og fornøyd med å ha fått til, tross alt. En gang i framtida skal jeg se tilbake på årene i Oslo og tenke at det var jammen noen flotte år, og alle problemene vil være løst og glemt med tiden. En gang i framtida står jeg der som en sterkere person, bare på grunn av det jeg opplever her og nå. Og det gjør du også, tro meg.
En av forespørslene jeg får mest er om jeg har tips til oppskrifter som er raske å lage. Ja, det kan jeg forså, tidsklemma og alt det der. Men i tillegg skal det være billig. Og så skal det være sunt. Og ikke minst så skal det smake godt! Hjelpes.
Men ingenting er umulig. Suppe er en av mine favorittretter om dagen, jeg elsker hvor enkelt det er å hive ingrediensene sammen og la duften av deilig suppe bre seg i huset og friste smaksløkene mens jeg holder på med andre ting. Tilsatt helende kraft og utsøkte krydder er grønnsakssuppe en rett som det er enkelt å bli glad i, og som man kan spise så ofte man vil, med verdens beste samvittighet.
Kraft har en rekke helsefordeler, blant annet på grunn av det høye innholdet av kollagen/gelatin. Kollagen er en av de viktigste byggestenene vi har i kroppen, og er godt for skjelett og ledd, sterkere hår og negler, elastisk og ung hud og ikke minst en god tarmhelse. Gurkemeie er bevist til å ha mange virkninger, og er blant mye annet et sterkt antioksidant, avgifter leveren, regulerer kolesterol, demper betennelser og senker høyt blodtrykk. Virkestoffet i Gurkemeie heter curcumin, og pepper øker biotilgjengeligheten av dette virkestoffet med så mye som 2000%! På mange måter kan man si at denne suppa er den skikkelig helseboost for kroppen din.
Slik gjør du:
Hell en halv til en liter beinkraft i en kjele og tilsett grønnsakene. Fryste grønnsaker er minst like gode som ferske, de er billige og bruker kortere tid på å bli ferdig da de ofte allerede er dampet. Ha laubærblad og oregano i kjelen. Vask og kutt en halv purreløk og surr i en panne med en goood klatt smør. Bruk ekte meierismør og ikke margarin eller planteoljer. Fett i moderate mengder er godt for kroppen, og er dessuten essensielt for opptak av næringsstoffer i tarmen. I denne suppa er det en mengde næringssoffer vi ønsker å ta opp, så ikke vær redd for fettet! Strø over litt salt, 1-2 ss med gurkemeie og så mye pepper du ønsker på purren og fres til den er gyllen. Ha purren i kjelen og la det hele stå og putre mens du holder på med andre ting.
Deretter: nyt!
Håper du har en fantastisk søndag, her i Oslo er det i alle fall fantastisk vær og vi skal kose oss med litt suppe til lunsj før vi skal ut og gå en tur i sola. Kos deg, og lad opp til en ny uke i morgen. <3
Snapchat er så gøy! Spesielt fordi det er plattformen hvor jeg har aller mest kontakt med dere, og det er så koselig. <3 Jeg setter utrolig pris på hver og en av dere, og tilbakemeldingene jeg får betyr utrolig mye for meg. I dag har jeg holdt på med å utvikle en ny sjokolademousse-oppskrift som er sukkerfri og uten laktose. Selve prosessen kom ikke ut på story i dag fordi jeg ikke visste om resultatet ville bli bra, men jeg har en liten film fra i dag som jeg tenkte å dele her.
Jeg kommer til å dele fremgangsmåte på snapchat og legge ut oppskrift på bloggen, så hvis du følger lisamalenee får du være en av de aller første som får se denne oppskriften og mange, mange andre godsaker i framtia! Jeg deler også tips om hygiene, skjønnhet, miljø og mye fra kaninene.
Håper vi sees på snapchat! <3
Trykk på bilet for å starte filmen.
En helt vanlig fredagskveld i heimen!
Vi skal ta et lite dykk ned i oldemors gamle kokebøker, til en eldgammel matkunst som startet for flere tusen år siden og har vært praktisert over hele verden i all sin tid. Vi skal kombinere en tradisjonell bakekunst med den ferskeste forskningen innen helse og biokjemi, vi skal oppleve biologiske prosesser og mikrobenes finurlige arbeid på vår egen kjøkkenbenk, og alt du trenger er mel, salt og vann. Vi snakker selvfølgelig om surdeig.
Baking i seg selv er en kunst som krever mye finurlig håndarbeid og trening for å mestre, og når vi kommer til surdeig snakker vi om en helt ny level av baking. Det krever prøving og feiling, smaking og testing, skuffelse og glede. Jeg er ingen kløpper på baking, og det er ingen hemmelighet at jeg er lat av natur og alltid prøver å finne de enkleste måtene og løse ting på. Baking er intet unntak og surdeig er en ekstra utfordring.
Brød har aldri vært min favorittmat, faktisk hadde jeg en periode på rundt 7 år hvor jeg ikke taklet smaken av brød og spiste det bare til nød, med et fjell av pålegg på. Da jeg fikk opp øynene for fermentering var det mye snakk om surdeigsbrød, og det måtte seff prøves ut. Nå kan jeg spise nystekt surdeigsskive med ekte meierismør på som kosemat! Jeg elsker den chrunchy skorpa og de nydelige aromaene som fanges i brødet under langtidshevinga. Jeg digger at brødet blir forskjellig fra gang til gang, fordi faktorer som temperatur, hvilket mel du bruker, innemiljøet, årstid, hvor potent starteren er og mye mer spiller inn på hvordan resultatet blir. Spenningen bygger seg opp når brødet står i ovnen og duften av nystekt bakst brer seg i hjemmet, og toppes i det du skal til å ta den første smakebiten av ditt nystekte brød.
Jeg var så heldig å få jerngryte av svigermor i julegave, og den blir flittig brukt. Det har vært så mye snakk om dette grytebrødet, og alt må jo prøves. Hvis dette lyktes ville det være en stor seier for meg, fordi jeg som sagt er veldig glad i enkle løsninger. Jeg er ikke flink til å bake og jeg er ikke flink til å bruke mål når jeg lager mat. Jeg syns det er vanskelig å få deigen til å være akkurat passe fast, og jeg syns dessuten at hele prosessen med elting og bretting er en ganske kjip og tidkrevende oppgave.
Når du baker et grytebrød trenger du ikke å tenke på noe av det der. Du rører sammen ingrediensene kvelden i forveien, den skal være såpass løs at du neste morgen kan helle deigen over i en glovarm gryte, sette den i ovnen og plassere deg selv godt planta under pleddet, med søndagskaffen i hånda, mens du venter på at nydeligheten blir ferdig. Helt ærlig, enklere og bedre brødbaking får du ikke.
Tidligere har jeg skrevet om fordelene ved fermentering, som baking med surdeig er, og det finner du på denne linken: fermentering. Gluten er en blanding av proteinene glutenin og gliadin, og har vært mye omdiskutert de siste årene, og det er ikke helt uten grunn. Selv om å kutte ut gluten ikke er sunt i seg selv, og friske mennesker fint kan spise gluten helt uten problemer, så er gluten svært tungt å fordøye til og med for friske mennesker. Høy eksponering over tid kan til slutt føre til irritasjoner i tarmveggen, og man kan begynne og oppleve in intollerane for gluten. Fortsetter eksponeringen står man i fare for å få autoimmune sykdommer som psoriasos, fibromyalgi og leddsmerter, depresjon og angst og diarè og forstoppelse blant annet. Syren som oppstår under syrningen av surdeig er med på å bryte ned harde bindinger i kornet, som gluten og stivelse, og gjør det mye lettere å fordøye. Sliter du med oppblåst mage, lekk tarm eller andre plager knuttet til mage, og ikke kan se for deg et liv uten brød, kan du ha stort utbytte av å bytte ut vanlig brød med surdeigsbrød!
Saftig og grovt grytebrød av surdeig
Mål opp:
6 dl vann
9 dl mel
1-2 ts salt
2 ts krydderurter dersom du ønsker det
Surdeigsstarter
Jeg fant ut at forholdet mellom mel og vann som jeg bruker er omtrent 2 dl vann til 3 dl mel, så da kan du bare lage deigen større eller mindre ettersom du ønsker det. Meltype er opp til deg selv, jeg har prøvd oppskriften med forskjellige typer nå, og syns alle resultatene har vært gode. Jeg har prøvd en blanding av 6 dl grovt sammalt hvete og 3 dl hvetemel, og en annen variant var 6 dl sammalt hvete finmalt og 3 dl grovt rugmel. Bruk helst økologisk mel for å ikke hemme bakteriene med sprøytemiddelrester, men bruk det du har.
Jeg har planer om å lage et innlegg om hvordan du kan lage egen surdeigsstarter, og er du helgdig så finner du kanskje noen på gruppene “Melkesyregjæring” eller “fermentering” på facebook som vil dele litt av sin starter med deg.
Slik gjør du:
Det er lurt å mate starteren dagen i forveien og la den stå på benken til dagen etter for å gjøre den mer potent. Når du skal lage deigen bruker du ca. en dl vann og rører ut to-tre ss med surdeigsstarter i vannet. Jeg gjør alltid det, for å være sikker på å få fordelt starter jevnt i hele deigen. Ha i salt, og dersom du vil ha det, urter. Jeg liker å bruke urter i mine brød, rosmarin og oregano er favorittene! Jeg bruker kanskje 1-2 ts av hver. Ha i resten av vannet og melet og rør godt. Kle glassbollen (ikke ha oppbevar det du fermenterer i plastikk eller metall) med plastikk og la stå på benken i 12 timer, lenger hvis du ønsker den enda mer syrlig.
Dagen etter setter du jerngryta med lokk på inn i ovnen, på den nest nederste rillen, slik at gryta havner omtrent midt i ovnen. Skru på til 250 grader, og la gryta stå inne til den er ordentlig gjennomvarm, omtrent en halvtime. Ta ut gryta, og om ønskelig, hell over solsikkefrø eller andre frø du liker. Hell deigen over i gryta og strø over frø om du ønsker det. Sett på lokket igjen og plasser gryta tilbake i ovnen. Brødet skal stå inne i en time til sammen, og du tar av lokket på gryta etter en halvtime og setter samtidig ned gradene til 200, slik at brødet steker de siste 30 minuttene uten lokk i livv lavere temperatur.
Når brødet er ute av ovnen kan du enkelt hvelve det ut av gryta og avkjøle på rist. Nå er det helt avgjørende at du ikke skjærer i brødet før det har stått på rist og avkjølt i minst to timer, helst 3-4 timer. Gjør du ikke det får du et seigt og tungt brød, brødet må få god tid til å “sette seg”. Jeg deler alltid brødet i to, og fryser den ene delen.
Ingen elting, ingen knaing, ingen bretting eller forming. Bare røre sammen og vente. Herlig, sant?
Måtte ta med noen “behind the scenes” bilder av de nydelige snubbene mine. <3
Kan jeg smake, plis?
Pliiis?
Fikk smake til slutt!
Var ikke så fornøyd med å måtte dele…
Nå håper jeg at min forklaring var forståelig, har du noen spørsmål så er det bare å fyre løs. Jeg svarer på alle henvendelser, i kommentarfeltet, snapchat, facebook og på mail. Jeg har filmet og lagt ut hele prosessen på snapstory, så hvis du legger til lisamalenee kan du se det hele “live” fram til rundt 10-11 i kveld. Fikk du det ikke med deg, send meg en DM, så skal jeg sørge for å få delt det neste gang jeg baker. Kanskje jeg til og med kan lage en youtubevideo. Hjælpes!
Da ønsker jeg deg lykke til med bakingen, stol på deg selv og prøv deg frem! Blir det ikke bra første gangen, så prøv en gang til. Har du ikke starter er det enkelt å lage, og hvis du bor i Oslo-området kan du til og med få adoptere litt av min egen starter! Enkelte syns kanskje “den normale måten” og bake brød på er enklere, da gjør du det i steden. Bruk starter istedenfor gjær, og la deigen heve i 12 timer. Brett og form deigen og la den stå et par timer til, så stek. Jeg er ingen kløpper på baking som sagt, så med mindre jeg plutselig får en kjempeinteresse for det, tror jeg ikke at jeg kommer til å dele noen oppskrift på det. Det finnes massevis på nettet fra før også! Youtube “sourdough” for eksempel.
Jeg har ikke telling på hvor mange jeans jeg har prøvd de siste månedene. Det begynte vel i desember at jeg startet på min jakt etter et par med vintage jeans, og jeg har hatt is i magen i påvente av den perfekte buksa; en man liker sånn halvvies blir bare liggende i skapet uansett. Jeg er jo ikke noe forkjemper for shopping akkurat, og hvis jeg ønsker meg noe bruker jeg heller noen uker på å lete etter plagget i bruktbutikker enn å gå innom H&M og få det overstått på noen minutter. På den måten får man jo et mer personlig forhold til plaggene sine også, de vil kanskje bli brukt oftere og du blir mer glad i de når du faktisk har lett etter den ene skatten i så lang tid. Mange av mine favorittplagg er fra Fretex, og ullkåpa jeg har brukt i hele vinter kostet meg kr. 20,- på et loppemarked langt inne i skogene på Slåstadsæter, hjemme i Odal’n.
Vintage jeans. Jeg har ønsket meg det i så lang tid nå, og de klassiske Lewis 501 stod øverst på lista. Jeg har lett og lett, jeg har prøvd uendelige med former, fasonger og størrelser, men ikke funnet en eneste bukse som var den buksa. Det skal sies at jeg ikke har hatt leting som noen hobby akkurat, og jeg har hatt svært høye krav for hvordan jeg vil den skal se ut. De gangene jeg har kommet over en bukse som utfylte kravene mine, det så være en bruktbutikk eller BikBok, har jeg prøvd den, og ingen, ikke en eneste en, har vært i nærheten av hvordan jeg forestilte meg at jeg kom til å se ut i en vintage-baggy-boyfriend-ish-jeans. Helt til i dag.
På vei hjem fra jobb gikk jeg innom Fretex, igjen. Kunne jo hende de hadde fått inn min jeans siden sist jeg var der. Men nei, jeg måtte gå tomhendt ut igjen denne gangen også. På dette punktet føler jeg meg snart ferdig med å stå i de trange prøverommene, knyte opp skolissene, dra av den trange slimfit-buksa og få på meg jeansen, bare for å oppdage at ja; jeg ser ut som en potetsekk i denne også.
På vei ut av Fretex ligger en Lindex på andre siden av veien, og idet jeg går ut får jeg øye på buksa med en gang. Jeg er egentlig ferdig med å få forhåpninger om at buksa kommer til å sitte bra, fordi det gjør de jo ikke uansett. Men nå har jeg jo faktisk ønska meg denne buksa en stund, så det skader vel ikke og prøve denne også. Dermed fant jeg endelig min jeans.
Jeg ble så ivrig at jeg måtte snappe den til de som følger meg på snapchat!
Når jeg kom hjem hadde vårsola gitt meg en liten piff til å finne på noe kreativt, og nye plagg har dessuten også den effekten på meg (les: oss jenter amairait?!). Lille Sondre hadde uansett ikke vært ute enda i dag, så jeg tok med kamera og hadde en liten privat photoshoot, eller så privat det får blitt på vår frelsers gravlund etter arbeidstid på en slik solfylt dag, med Sondre, vårskoene, vårjakka og min nye bukse.
Hadde noen fortalt meg hvor vanskelig det er å ta bilder med selvutløser med spinnvill kanin på armen og et kamera som tydeligvis ikke har manuell fokus, hadde jeg kanskje revurdert dagens fotoplaner, men jeg fikk da noe ut av det uansett. Alt skal ikke være like lett heller, da hadde vi ikke hatt personlig utvikling her i verden (nope, jeg er ikke en av de over-positive menneskene, du kan trygt slappe av og fortsette og følge meg!).
Du vet jo hvordan det er, det blir ikke bare ett bilde når man først er ute for å fotografere. Håper du liker å bla!
Viktig å vaske seg på tottene før shoot!
Surpompen
Vi var på konkurranse i helgen, og Sondre som vanligvis har samlet plasseringer siden vi startet å konkurrere, tulla det til skikkelig og fikk 10 feil, haha! Vi fikk trøstepremie, en fargerik og kul sele. På akkuratt dette bildet sitter han som en prest, men jeg skal love deg at det var en utfordring å ta bilder med min lille våryre hannkanin. Han presterte faktisk å sprelle såppas at han fikk magestoppen foran den ene fremlabben som du ser. Er det mulig liksom? Lille ramp.. <3
Har klipt meg også! Syns jeg har sååå kort hår nå. haha
Måtte ta noen bilder inne med Gamlefar også. <3
Den godeste jeg vet
Buksa var såå kul med det nye beltet mitt!
Da håper jeg du forstår at buksejakta mi ikke har vært så dramatisk, men det er jo litt gøy å utfolde seg kreativt i skrivingen innimellom også. Jeg har ikke skrevet noe som ikke er sant, fordi jeg har faktisk lett etter en slik bukse lenge. Men klær og mote er ikke øverst på min liste of favourite things, så så krise har det ikke vært. Det som derimot er litt krise, er at etter å ha sett SWEATSHOP med Anniken har jeg vært utrolig sparsom på å handle fra slike kjedebutikker, så nå har jeg egentlig gått litt imot mine egne prinsipper. Hvis du ikke har sett serien så vet du hva du har å gjøre. Lindex påstår at de har som krav at leverandørene ikke benytter seg av barnearbeid, men jeg er uansett skeptisk. På en annen side så er det en utfordring og finne klær til en rimelig pris hvis man skal gå utenom kjedene, og det må vel være mulig å finne en balansegang mellom vill shopping og total boikott?
Håper alle nyter sola like mye som Sondre og jeg gjorde ute i dag. Ha en fortsatt flott tirsdag!
Husk at du ikke må nøle med å følge meg på snapchat lisamalenee (med to e’er!), jeg deler mine helsetips, min hverdagen og en god del annet. Blant annet lille Sondre og gamlefar. <3
Jeg har alltid vært glad i en stilren look og duse farger. Farger med mye liv, og spesielt mange fager på en gang syns jeg kan være slitsomt og litt glorete og se på. Etter å ha hørt på Sara Lossius sin Ingefærepisode “Farger til folket!”, og satt med ned for å lese litt, har jeg innsett hvor absurd dette er. Siden jeg liker å kalle meg grafisk designer så burde jeg vel egentlig vite bedre også.
Jeg har satt meg ned for å lage en ny fargepalett som passer meg og mine behov, og som skaper et miljø og en stemning jeg kan trives i. Det beste stedet jeg vet er skogen, det minner meg om mange nydelige gåturer med familie og venner, en trygg barndom hvor jeg vokste opp på landet og i skogen og eviglange rideturer på hesteryggen. Fargene jeg har valgt å bruke reflekterer mye av det jeg er glad i, samtidig som det er naturlig for meg å trekke inn det landlige brunt og det skyfrie blått. Jeg vil fortsatt ha et stilrent uttrykk, så jeg tenkte å prøve ut et minimalistisk design en stund fremover for å se hvordan jeg trives med det.
Nå håper jeg det blir litt mer livlig på mine sosiale medier!
Ny header på bloggen og på facebooksiden min!
Facebooksiden min finner du HER!
Eller søk på lisamaleneblogg, så finner du den. På facebook er det lett å følge med på når jeg legger ut nye innlegg, og i tillegg deler jeg andre informative innlegg, videoer og annet bonusmateriale som ikke kommer på bloggen. Følg meg der!
Følg meg gjerne på instagram: Lisamalene.no
Og snapchat: Lisamalenee
(merk: to e’er der!)
På snapshat deler jeg min hverdag, oppskrifter og andre tips. Alt fra mat og miljø til dyrene mine og festligheter.
Du er velkommen til å følge meg, sende melding eller spørre meg dersom du har noen spørsmål. Det er såå hyggelig å føle at jeg har kontakt med leserne mine, og dere er bare så flotte alle sammen!
Jeg er skikkelig fan av supper! Det beste med suppe er at den er så rask å varme opp, til og med hvis den er dypfryst, og det er et skikkelig sunt fast food-alternativ. Du kan ta deg god tid å lage en skikkelig fancy suppe, eller du kan bruke 10 minutter når du har dårlig tid. I dag ble det litt hektisk før jobb, så siden jeg hadde hadde både ferdig kraft av økologisk kylling stående på benken og grønnsaker i frysen, ble valget enkelt. Og så godt!
Kremet blomkål- og brokkolisuppe
ferdig på 10 minutter!
Ca. en halv liter kyllingkraft av økologisk kylling
To poser med fryst blomkål og brokkoli (ca. 800 gram)
En halv boks kokosmelk
En klype salt, pepper og hvitløkspulver
Varm alle ingrediensene i en kjele til grønnsakene er myke. Fordelen med å bruke grønnsaker fra frysedisken er at de allerede er kokt, eller aller helst dampet. Da slipper du å vente på at grønnsakene skal koke seg møre. I tillegg går det raskere når du slipper å kutte grønnsakene. Bruk en stavmikser og kjør til suppen er helt glatt. Ferdig!
NB! Pass på å ikke bruke stavmikser i kjele med teflonbelegg!
Vanligvis steker jeg løk og hvitløk i en panne sammen med smør eller kokosolje og har i suppa, men jeg hadde ikke tid til det i dag. Derfor erstattet jeg litt av smakene med hvitløkspulver. Ikke bruk hvitløkssalt, siden det inneholder nesten bare salt. I tillegg hadde jeg også rester fra sammen kyllingen som jeg kokte kraft av i kjøleskapet, så jeg sprøstekte noen biter i smør med kyllingkrydder på (jepp, jukser i blant jeg også!), som jeg toppet suppa med. Det ga en skikkelig god finish! Bacon er også kjempegodt å bruke som topping på blomkålsuppe syns jeg.
Kraft har utrolig mange helsefordeler, det inneholder blant annet kollagen, som er et av de viktigste byggestenene i kroppen vår. Kollagen holder huden ung, håret og neglene sterke, og ledd og skjelett frisk for å nevne noe. Ved å tilsette fett (kokosmelk) og toppe den med kjøtt blir suppe et fullverdig måltid som holder deg mett lenge. Du kan bytte ut kjøtt med linser eller noe annet proteinrikt hvis du ønsker det!
Jeg har også en oppfordring til deg i dag:
Last ned Acast på app store eller play store, søk opp Ingefær Podcast som lages av Sara Lossius, og hør på siste episoden om farger. Denne episoden satt meg litt i tankeboksen, og jeg er nå i gang med en liten renovering av bloggen, blant annet har jeg allerede fått ny signatur! Innredninga i stua og garderoben får nok også en liten gjennomgang utover nå. Jeg elsker Ingefær podcast, og det kommer du til å gjøre også! Alt fra mindfullness til seriøs trening blir tatt opp, her finnes noe for alle, opptatt av helse eller ei.
For en tid tilbake la jeg ut DENNE oppskrifta på hjemmelaget leverpostei, som virkelig falt i smak her i hus. Siden jeg spiser lite brødmat bestemte jeg meg for å lage en middagsrett med posteien, og for å være ærlig så jeg for meg at dette kom til å bli en helt middelmådig middag. Ikke superbra, men ikke helt magisk heller, bare en helt ok middag. Men så feil kunne jeg ta, dette var uten og overdrive en av de beste middagene jeg har spist i hele mitt liv!
Som jeg skreiv i innlegget hvor du finner oppskriften på leverposteien, er jeg opptatt av bruken av hele dyret. Ser man tilbake på hvilken mat oldefar og oldemor spiste, og enda lenger bak, ser vi bruken av hele dyret i mye større grad enn vi gjør i dag. Kanskje mest fordi ressursene var begrensede og man måtte bruke det man hadde til det fulle, men de var nok litt mer bevisste enn vi er klar over. Alt muskler og kjøtt inneholder mye proteiner, så man skulle tro at å spise indrefilet er bra nok i seg selv, men fordi muskelkjøtt inneholder proteiner som innmat har mindre av og motsatt så får vi i oss et mye bredere spekter av aminosyrer, som kroppen vår har utrolig godt utbytte av. Dessuten inneholder innmat utrolig mye næring, blant annet vitamin A, jern, sink, selen og B12. 100 gram storfelever inneholder faktisk minst 50 ganger dagsbehovet av vitamin B12!
Som tilbehør har jeg ovnsbakt potet og pastinakk, stekt løk og paprika, rosenkål, fermenterte rødbeter og selvfølgelig bacon som topping på leverposteien. Rødbeter har jo en lang tradisjon som tilbehør til leverpostei, og hjemmelagde, fermenterte rødbeter har utrolig mange helsefordeler. Fermentering betyr kort og godt gjæring, og i matsammenheng så vil det si at vi bruker melkesyrebakterier, som vi er helt avhengige av for å ha en fordøyelse og fungerende tarm, til å konservere mat. Det er med andre ord en eldgammel konserveringsmåte, som er blitt brukt i tusenvis av år i hele verden, lenge før hermetisering, sylting og frysedisker var tilgjengelig. Fermentrete matvarer inneholder derfor melkesyrebakterier og enzymer som er svært gunstig for deg, og er i tillegg mye lettere å fordøye enn vanlig rå mat. Jeg syns også den syrlige smaken er supergod, og de syrlige rødbetene var helt himmelske sammen med leverposteien.
Hurra for tradisjonskost!
Oslo er fantastisk flott og solfylt i dag, så siden jeg har fri skal jeg ta meg en tur ut. Først må jeg ta ut surdeigsbrødet som står i ovnen og nå dufter deilig nystekt brød i hele leiligheten, det skal få stå på benken og hvile til jeg kommer hjem igjen. Endelig surdeigsbrød igjen, så det blir nok en skive eller to med masse smør og deilig leverpostei til kveldsmat i dag! <3
Siden første gang jeg skrev om DENNE frokostgrøten min på bloggen har jeg fått inn en del spørsmål i ny og ne, så jeg tenkte å skrive et eget innlegg med fremgangsmåte til dere. Jeg syns personlig at denne grøten er helt uunnværlig både til hverdag og til fest (dagen derpå selvfølgelig), og har faktisk alltid et glass med grøt stående. For meg er denne utrolig enkle retten så essensiell at jeg har problemer med å forstå hvorfor ikke alle spiser dette hver eneste dag. Ikke nok med at den tar 2 minutter å røre sammen, er sunn, utrolig næringsrik og holder deg mett lenge, nei, den smaker altså så godt og den har en million forskjellige varianter! Jeg ser egentlig ingen grunn til at ikke alle mennesker skal gå rundt med et glass i ladypursen eller manpursen til enhver tid. Da kunne vi ha vinket hadet til mange livsstilssykdommer!
Nei, jeg skal ikke sitte her og ai at grøten min kurerer noen sykdommer altså. Men det er ingen hemmelighet at man har lett for å ty til enkle løsninger når man har det travelt og trenger energi, folk vil ha noe enkelt og billig som smaker godt. Håpet mitt er jo altså da at du skal innse at denne grøten er alt det der, bare at den er utrolig bra for kroppen din i tillegg. Nordmenns diett består av mye brød, spesielt frokost og lunsj er hovedsakelig brødmat. Det jeg ser på som en ulempe med brød er at det hovedsakelig består av raske karbohydrater som gir deg høy blodsukkerstigning og en rask nedgang igjen. Det gir kroppen store svingninger i blodsukkeret, og vi driver litt narr med insulinreguleringa vår. Brød med svett gulost er jo heller ikke særlig innbydende. Vi vil nok heller velge en yoghurt eller pølse på 7-eleven, men for meg så er det som å velge mellom pest eller kolera. De fleste vet at pølse ikke er særlig bra for kroppen sin, og ferdigretter på boks som yoghurt og skyr er ofte proppa med sukker og nesten fjerna alt fett. Jeg syns ikke dette en gang kan betegnes som mat, for meg er dette produkter som er laga av store bedrifter med ett mål i sikte, og det er i alle fall ikke å ta vare på folkehelsen.
Mitt beste råd til gode matvaner er å ikke gjøre maten komplisert, og spis deg så mett på bra mat at du ikke går og fyser på det usunne hele dagen. For å holde deg mett lenge trenger du fett og proteiner. Kostfiber hjelper også på, bare husk å drikke nok vann, ellers har ikke fiber noen påvirkning i tarmen din. Det er faktisk ikke så vanskelig som du tror å unngå sukkersug og blodsukkersvingninger hele dagen, og gjøre gode matvalg. Du må passe på å spise mat som inneholder fett og proteiner, maten må være tilgjengelig til enhver tid og den må friste deg. Proteiner fordøyes av magesyre i magesekken, og oppholder seg derfor i magesekken lenger enn fett og karbohydrater gjør. Det fører til at du holder seg mett lenger. Fett er det næringsstoffet med høyest konsentrasjon av energi, og bidrar også til å holde blodsukkeret stabilt. Mange som tidligere har vært forsiktig med å spise helfete meieriprodukter og fett generelt opplever ofte å få mindre sukkersug og fyser ikke på usunne løsninger, de sier også at blodsukkeret holder seg mer stabilt gjennom dagen, og man får bedre konsentrasjon på skole og jobb fordi man slipper å sitte og være småsulten hele dagen. Jeg kan ikke skjønne, når denne grøten har alt, hvorfor noen måtte finne på å velge noe annet. Her har du jo god helse og godt humør servert på sølvfat!
Chiagrøt på 1-2-3 Grunnoppskrift:
4 ss havregryn
2 ss chiafrø
2 toppa ss med kokosmelk
Fyll med vann
Du må prøve deg frem med vannmengde, noen liker tykkere grøt, og noen liker mer bløt konsistens. Husk at frøene sveller voldsomt og trekker opp mye av vannet. La grøten stå på benken eller i kjøleskap til morgenen etter, så er den klar til å nytes.
For de som er opptatt av fermentering og de som kanskje sliter med litt mageproblemer vil jeg på det sterkeste anbefale og ha i en ss med surdeigsstarter. Dette gjør korn og frø lettere fordøyelige, og tilfører fordøyelsen din gunstige enzymer og melkesyrebakterier! Jeg har skrevet et litt mer utfyllende innlegg om melkesyregjæring aka. fermentering HER!
“Chia- hva er det?”
Det er kanskje det spørsmålet jeg hører aller mest. Jeg har ikke noe bedre svar på det enn om du skulle spurt meg om hva solsikkefrø er. Det er et frø, til en blomst, som spirer hvis du legger til rette for det. Det som er spesielt med chiafrø er at de inneholder mye proteiner, omega-3 og kostfiber. Det høres altså ut som et vidunderfrø, og mange mener også det. Om det er et så magisk produkt som mange hevder skal jeg ikke uttale meg om, men at det er en av mine favorittmatvarer, det kan jeg love deg. Chia er et ganske dyrt produkt, men på grunn av økt etterspørsel og salg har jeg observert at prisene på chiafrø synker. Dessuten er bruker du bare 1-2 ss med chiafrø i gråten din, fordi de trekker til seg mye væske, og øker noe voldsomt i volum. Derfor varer en pakke med chia mye lenger enn du tror. Jeg kjøper chiafrø på Carl Heftye midt i Karl Johans gate i Oslo, og der får jeg en halv kilo til kr 99,-. De har ofte tilbud også.
Havre
De fleste har fått med seg at havre er sunt, og det finnes mye forskning på hvorfor man bør spise havre for en bedre helse. Havre tar blant annet lengre tid å fordøye og har en lavere glykemisk indeks enn de andre kornsortene, noe som vil si at havre ikke får blodsukkeret til å stige så raskt og så mye som andre kornsorter. Havre har rikelig med fiber som vi ikke har mulighet til å fordøye i tarmen, og fungerer som et godt middel mot diaré og forstoppelse og er ikke minst ypperlig mat for de elskede melkesyrebakteriene vi har i tarmen vår. Dermed er havre indirekte også med på å motvirke mageplager som mye tarmgass. Noen studier viser også at havre kan bidra til å senke “det farlige kolesterolet” og regulere blodtrykk og blodsukker. Dette superkornet har også en av de matvarene vi har med høyest mettshetsverdi og prisen er det i alle fall ikke noe å si noe på! Jeg anbefaler å bruke store havregryn i stedet for lettkokte, og gjerne også økologiske.
Kokosmelk
“Wææ- kokosmelk har jo mye mettet fett!” Ja, det stemmer. Og det er dette som bidrar til å holde deg mett igjennom dagen og holde hormon- og blodsukkerbalansen din i sjakk. Det er godt innlært i det norske folk at mettet fett er farlig for oss, og jeg kan godt forstå at det er en vanskelig tanke å legge fra seg, men du må love meg å prøve! All ny forskning viser at inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom har absolutt ingen sammenheng, og det er så stor enighet om dette blant forskere og ernæringseksperter verden over. Det tok litt tid før jeg anerkjente dette selv, og en stor pådriver for meg har vært svært dyktige Helene Ragnhild. Hun har også skrevet dette meget gode innlegget om smør og fett generelt: TRYKK HER for å lese. Hvilken kokosmelk du burde velge er opp til deg, men jeg har nå prøvd mange forskjellige og det er absolutt ingen tvil om hvilken som er min favoritt. Coop änglamark sin kokosmelk syns jeg har aller best smak og konsistens. Den er litt tykk, men er som regel flytende uten og ha slikt seg som mange gjør. Smaken er også absolutt den beste syns jeg. Eneste ulempe er at den er på metallboks og ikke pappkartong. Rema 1000 sin på kartong er også å anbefale!
Kokosmelk er også litt søtt, og fungerer for meg som eneste søtning i denne grøten. Det er allment kjent at smaksløkene endrer seg etter etter hva man spiser, og i begynnelsen kunne jeg syns at grøten godt kunne ha vært litt søtere. Ettersom jeg spiste mindre sukker merka jeg ekstremt raskt endringene i smakene jeg spiste, og nå syns jeg grøten er søt og god, hvis man ikke tilsetter surdeigsstarter som naturligvis gjør at den syrnes på lik linje med yoghurt andre syrnede produkter.
Hvorfor bløtlegge korn og frø?
Å la korn, frø og nøtter ligge i bløt over natta har blitt populært, og det med god grunn. I disse matvarene finnes nemlig fytinsyre, og det er et stoff som er ufordøyelig for en menneskemage og hemmer opptak av næringsstoffene i maten vi spiser og fordøyelsen vår. Ved å bløtlegge disse matvarene kan man redusere og bryte ned fytinsyren. Dette er en viktig jobb å gjøre for alle mennesker, men spesielt de som lider av diverse fordøyelsesproblemer, som for eksempel irritabel tarm, Crohns eller andre autoimmune sykdommer.
Å tilføre en skje med surdeigsstarter er dessuten enda mer effektivt for å gjøre maten lettere fordøyelig, og er kanskje et av mine beste helsetips, i likhet med all annen melkesyregjæring av mat.
Kjøleskapsgrøt
Jeg liker å gi melkesyrebakteriene fra surdeigen gode forhold å jobbe i, og har derfor grøten stående på benken, selv om denne metoden å lage grøt på ellers er kjent som kjøleskapsgrøt. Jeg liker heller ikke så godt kalde matvarer på vinterstid, men på sommeren er det ok med litt frisk og kald chiagrøt.
Slik ser grøten din ut etter en natt på benken:
En million forskjellige varianter
Det er nå som du kan grunnoppskriften at eksperimenteringen begynner, og det er bare du som bestemmer hva du selv liker best! Jeg syns grøten er veldig god akkurat som den er, men også desto bedre hvis man tilsetter fler ingredienser. Du kan gjøre dette på to måter, du kan ha det i med en gang, eller blande det i dagen etter når den er ferdig. De morgenene jeg har det travelt tar jeg vanligvis og fyller glasset med fryste bringebær, skrur på lokket og hiver den i veksa på vei ut døra. Den kan da enkelt spises med skje på jobben, på skolen eller på bussen.
De dagene jeg har god tid om morgenen er det beste jeg vet å blande inn en dæsj med kefir (fra butikk eller hjemmelaget), tine noen bringebær for å toppe den med og strø på hjemmelaget (bløtlagt selvsagt) müsli. Du kan blande inn hva som helst, men gresk yoghurt og kefir er mine favoritter, spesielt siden jeg lager kefir selv hjemme. Det beste jeg vet er å toppe den med bringebær, men alle typer bær og frukt er godt å toppe med. Du må finne det du liker best!
Du kan også eksperimentere med å blande inn andre og/eller fler smaker før du gir den natten på å svelle. Jeg, og mange med meg, er ekstremt glad i sjokolade. Jeg kan ofte finne på å blande inn et par ts med kakaopulver (gjerne rå) og kanskje noen opphakkede walnøtter, pecannøtter (favoritten!) eller mandler i. Disse blir da med på bløtleggingsprosessen som jeg skrev om lenger opp, og er en god investering for helsa di. Som topping på sjokoladegrøt må favorittene være peanøttsmør, kokosflakes, kakonibs, bipollen og bringebær, men også her er det bare din egen fantasi som setter grenser!
Denne inneholder havregryn, chiafrø, bokhvete, gelatinpulver og kakaopulver + kokosmelk selvfølgelig.
Sjokoladegrøt med blåbær
Tilsatt surdeigsstarter, full av bobler og liv!
Sjokoladegrøt kjørt i en blender sammen med banan. Nydelig som dessert!
Sjokoladegrøt med tykkere konsistens, toppet med kakaobiter og pecannøtter
Jeg skulle ønske at jeg lettere kunne finne ut av hvilke matvarer som er godt for min kropp og ikke. Det er mange som sier at de fikk mer energi eller følte store forbedringer da de kuttet ut visse matvarer eller begynte å spise annerledes. Jeg må dessverre si at jeg syns det er vanskelig å merke på kroppen min når jeg spiser mat den ikke liker, og det er synd, fordi da er det fritt fram for meg å spise både sukker og fint mel. Jeg prøver allikevel å være flink med kostholdet, og tar det heller som et godt tegn på at kroppen min er frisk og at jeg har en sterk og fungerende fordøyelse.
Allikevel merker jeg utrolig stor forskjell på fordøyelsen min etter at jeg startet med å spise denne grøten jevnlig, og nå er dette omtrent det eneste jeg spiser til frokost og gjennom hele arbeidsdagen. Hvis jeg skal ut og reise eller være vekk hjemmefra noen dager, må jeg ta med et stort glass med chiagrøt, for å være sikker på å unngå magetrøbbel når man er borte hjemmefra. Man spiser jo sånn man spiser fordi vi ønsker å ha en god helse og virkelig ha mulighet til å kose seg både i hverdagen og i helgene, med alt det innebærer, og jeg føler virkelig at dette er en god løsning for meg. Det er så deilig å aldri føle på problemstillinga: “Hva skal jeg spise til lunsj i dag?”, fordi den er så utrolig rask å røre sammen rett før man legger seg, og tar enda kortere tid å hive i sekken på morgenen. Jeg har den alltid tilgjengelig på jobb, og jeg unngår dårlige matvalg og unødvendige kjøp på butikken.
Så mens alle flyr til 7-elevn og kjøper et par pizzabiter eller en baguett, kan jeg sitte der og spise med god samvittighet og enda bedre apetitt, vel vitende om den gode tjenesten jeg gjør meg selv, kroppen min og lommeboka mi.
Håper du ønsker å sitte igjen med samme følelse som meg, og jeg svarer gladelig på spørsmål dersom du måtte lure på noe.
Du kan følge mer av min hverdag ved å følge meg på:
Snapchat: Lisamalenee
Instragram: lisamalene.no
