Åååkei, mandag. Jeg burde egentlig ikke klage, for jeg har jo vært i London i helgen!! Jeg føler meg så utrolig heldig som har mulighet til å reise, og denne turen var i tillegg kombinert bursdags- og julegave fra samboeren min. Det er ikke en selvfølge å kunne reise og få så fine gaver, og jeg er evig takknemlig!
Vi kom nesten akkurat hjem, og jeg må straks på jobb, så det ble en rask og enkel lunsj og middag til å ha med på jobb i dag. Maten lager nesten seg selv, smaker utrolig godt og har få ingredienser. Denne passer jo perfekt til kjøttfri mandag også!
“Zoodles” med kremet linsesaus
eller Vegan Veggie Carbonara som jeg også kaller det!
Skyll linsene og kok opp med vannet. Hell over kokosmelk og muskatnøtt, og la småkoke til linsene er helt møre og grøtete. Kutt paprika og løk i terninger og stek sprø sammen med resten av krydderne i godt med smør eller kokosolje. Mens dette steker kan du bruke en spiraliser til å strimle squashen.
Supergodt, masse proteiner, raskt og enkelt!
Håper du har en flott mandag, og kanskje det blir en kjøttfri middag i dag? 🙂
God torsdag! I skrivende stund sitter jeg og spiser Fransk Kornbrød med hjemmelaga leverpostei på fra French bakery i mathallen i Oslo og drikker en kopp med Matcha latte som jeg fant oppskrift på hos Lykkebobla. Egentlig er jeg ikke så glad i brød, men brødene fra French bakey er av en helt egen klasse altså, spesielt med denne leverposteien på! Vi måtte kjøpe med et brød når vi var innom i går på jakt etter lever i ferskvaredisken, til en oppskrift som jeg har fått helt dilla på. Jeg har funnet ut at det er en mye større utfordring å få tak i innmat enn jeg trodde, og det er litt skremmende. Hvordan kan det ha seg at så bra mat er så lite attraktivt at man faktisk må leite, til og med i Oslo? Jeg tenker at forespørselen må opp!
Som du sikkert skjønner så fikk jeg tak i lever, og det ble leverpostei i går. Jeg har hatt lyst til å dele denne oppskriften så lenge, og endelig kommer den!
Hode til hale
Lever og innmat generelt er en av tingene jeg er opptatt av å inkludere i kostholdet vårt i mye større grad enn det som er vanlig i dag. Som jeg da innledningsvis så var det faktisk vanskelig å finne lever, til og med i Oslo! Å sette lys på hode til hale-bevegelsen, som har fokus på bruken av hele dyret, er derfor viktig for meg. I dag er det filetene og de fine stykkene på dyret som er attraktive, mens mye utrolig god mat som f.eks. lever er et biprodukt. Derfor får man kjøpt innmat billig, og i tillegg er det utrolig sunt! Lever inneholder mye vitamin B12, jern, folat, kaluim, omega 3 og proteiner blant annet. Inntak av lever og annen innmat er bra fordi vi gir kroppen et bredere spekter av proteiner, aminosyrer som vi finner mindre av i vanlig muskelkjøtt finner vi mer av i innmat og motsatt. Et balansert inntak av begge deler er viktig! Dette visste forfedrene våre godt, etter mange år med å kun leve av det man har tilgjengelig og være avhengig av å bruke hele dyret.
Det er mange grunner til at jeg syns det er viktig å utnytte hele dyret, hvis man først skal spise dyr, og det skrev jeg et langt innlegg om forrige uke. Det kan du lese her: Dyrenes bønn.
Jeg trodde at leverpostei var vanskelig å lage, men det var tvert i mot veldig enkelt! Dette er noe alle klarer, og det tar ikke så lang tid, så sant man har en matprosessor tilgjengelig. Slik lager du den!
Aromatisk, hjemmelaget leverpostei
500 g. lever, jeg har brukt kanin og lam, begge ble gode
200 g. annet kjøtt, jeg brukte svinenakke
1 egg
1 løk
3 fedd hvitløk
1-2 ts pepper
1/2 ts allehånde
1/2 ts nellik
La leveren ligge i vann i ca. to timer. Kok opp en kjele med vann og ha leveren raskt i, ca. 1-2 minutter. Kutt kjøttet i terninger og ha i en foodprosessor sammen med resten av ingrediensene. Kjør til du har en glatt masse. Plassér røra i en smurt form, jeg brukte en brødform.
Det beste er å steke leverposteien i et vannbad. Jeg plasserte formen med røre i en ildfast form og fylte på vann etter jeg hadde plassert det hele på nest nederste rille i ovnen. Stekes i ca. 50 min på 175 grader.
Leverpostei er så genialt å ha i kjøleskapet, og denne leverposteien er den desidert beste jeg har spist noen gang. Leverposteien er like god å ha på brødskiva som den er å ha til middag eller maule hvis man er småfysen på noe godt. Jeg er rett og slett helt frelst, og kommer til å lage dette mye frammover!
Kjære leser. Dette er en sak som står mitt hjerte utrolig nært, og som jeg ikke kommer til å få stresset om nok her på bloggen. Siden jeg ikke er en av de som tror at veganisme er løsningen som kommer til å slå an på verdensbasis, og heller ikke er det beste for folkehelsa, så har jeg andre prinsipper og verdier som jeg lever etter. Jeg elsker virkelig dyr, men det betyr ikke at jeg syns det er etisk feil å spise dyr. Det jeg derimot syns er etisk feil er dårlig dyrevelferd og å fôre dyret med mat den ikke er ment for å spise, for å få raskere tilvekst og bedre profitt. Alt som gjør at penger blir viktigere enn dyret, er feil for meg. Hver eneste krone vi velger å spare på å kjøpe billig kjøtt går til syvende og sist ut over dyret på en eller annen måte. Jeg tror ikke mennesker med vilje velger og støtte dyremishandling, jeg tror det handler om kunnskap.
Så vær så snill, kjære deg. Hør dyrenes bønn, hør min bønn. Vær nøye med hva du velger å støtte.
Lykkelige kyr på sommerbeite
Nå sitter jeg med så mange tanker i hodet og de skal herved skrives ned og publiseres til allmennheten. Jeg er sint, frustrert, oppgitt, kvalm og føler meg maktesløs. Mens man på den ene siden får høre hvor fantastisk det er for helsa, miljøet og dyrene og bli veganer, får vi fra andre siden se bønder som ler av at kupromp er synderen til global oppvarming og melkekartonger som viser et idyllisk dyreliv på store gressenger. Innflytelsesrike bloggere og skremselspropaganda gjør at vi nå har en vegansk bølge over landet vårt, hvor dyrevelferd, miljø og etikk er de største motivatorene. På den andre siden har vi tante Gunilla som mer enn gledelig tar turen over grensa for å hamstre billig steik, og tar gjerne med et par kilo til deg i samme slengen. Kjøtt må vi jo ha, gjerne som hovedingrediens på middagstallerkenen og gjerne i så store kvanti at et “overprisa” stykke kjøtt merket med “Nyt Norge” blir for dyrt til en helt vanlig tirsdag.
Jeg sitter målløs på gjerdet i denne debatten, og det av tre grunner. Først og fremt føler jeg ikke at jeg har nok kunnskap til å uttale meg. For det andre ser det ut til at folk gjør religion ut av overskrifter de har lest på dagbladet, og lever etter “den som roper høyest”-prinsippet når det gjelder å få uttalt seg om sine meninger rundt sin nye tro, uten og egentlig ha nok liggende til grunn for sine hellige 10 bud. Og sist men absolutt ikke minst så føles det meningsløst og si sine meninger i dagens debatter. Jeg er ikke den som roper høyest og jeg er den som sjekker opp mine fakta før jeg uttaler meg. Kjedelige fakta skaper dessverre lite blest i et hav av høye rop, og jeg velger heller å ta med meg mine verdier i fred og ro på butikken når jeg skal velge ut hvilke produsenter jeg ønsker å legge igjen kronene mine hos. Jeg skroller heller forbi en opphetet diskusjon på nettet, fordi jeg vet hvor mine standpunkt er og trenger ikke å rope høyt for å få anerkjennelse for dem, når det eneste det resulterer i er bitende irritasjon når resten av verden velger å ikke høre. Til tross for at jeg vet hvor mine verdier ligger og at jeg vet at jeg gjør det riktige når jeg kjøper norskprodusert kjøtt til en dyrere pris, er det lett å føle seg alene når de samme produktene er merket med “40% pga. dato” den neste uka, mens kjøttdisken i Sverige fylles opp oftere enn rødvinsglasset til tante Gunilla en fredagskveld. Hvordan kan man vise folk hva som skjer med næringen de støtter ved å kjøpe billig kjøtt? Jeg fylles av maktesløshet.
Jeg orker ikke å sitte på gjerdet lenger. Det er på tide for meg og kvinne meg opp og fortelle det jeg vet. Jeg vet ikke alt og jeg har garantert ikke rett i alt. Jeg har ikke løsningen på global oppvarming eller å mette mennesker uten å bruke dyr. Det er ikke det dette handler om. Det handler om å gjøre det beste ut av det vi har, holde på gode tradisjoner, ha respekt for menneskene og dyrene rundt oss, dele kunnskap og å bruke vår stemme som forbrukere! Vi er alle forbrukere, vi har alle en stemme og det er på tide å bruke den til noe nyttig!
Noe av det skjønneste som finnes, bittesmå grisunger. <3 Denne rakkeren fortjener et fantastisk griseliv, syns ikke du?
1 kilo kyllingfilet til prisen av under èn vanlig timeslønn
Juleribbe til 29,90.-
Hunde- og kattemat til 100-lappen
Vet du hva du støtter?
Som forbruker av et produkt er det vår rett å vite akkurat hva produkteter. Når det kommer til kjøtt så er produktet så mye mer enn det du ser. Produktet er først avlet frem, så er det fôret opp før det blir transportert til slakt og slaktet, for å bli transportert til butikkhylla. Det kan høres ut som at denne prosessen er enkel og utføres likt over alt. Sånn er det ikke, langt ifra.
Avl
Jeg kan starte med å fortelle deg om artikkelen som fikk meg til å skrive dette innlegget. Overskriften var “Drektige hester tappes for blod for å bloddope griser”. Hva har den artikkelen med avl å gjøre, spør du? Jo, det skal jeg fortelle deg hvis ikke du vil lese det selv ved å trykke på denne linken. Blod fra drektige hester inneholder nemlig hormonet PMSG (pregnant mare serum gonadotropin), som kan brukes hvis man vil fremskynde brunst. Ved å gi griser eller andre dyr dette hormonet kan man gjøre tiden fra et dyr har hatt ett kull til hun er fruktbar igjen, vesentlig kortere. Resultatet av dette er flere kull i året per dyr, som gir større profitt og mindre kostnader. I Norge blir ikke slike hormoner brukt på denne måten, men metoden blir brukt aktivt i mange andre land i Europa. Dette er et resultat av at mennesker vil ha mye mat til en billig penge. Dyrene må rett og slett overgå sin egen kapasitet når det kommer til formering, og hormoner fra blod tappet av levende, drektige hester blir brukt i prosessen.
Du må spørre deg selv om dette er metoder du ønsker å støtte, når du velger kjøtt ut i fra pris.
Dyrevelferd
Det jeg ofte ser som er et problem er skrekkvideoer som florerer på nettet. Vi ser kuer som står bundet med kjetting i båsfjøs og spiser soya- og maismel, vi ser nyfødte kalver som ligger på kalde og møkkete gulv, griser som står fiksert mellom to metallgitter hele livet, galskapen har ingen ende på det store åpne internettet. Disse videoene er grusomme og se på. Og her mine venner, kommer selve poenget med dette innlegget godt frem i lyset; med få unntak, så er ingen av disse videoene fra Norge.
Det er heller ikke lov til å bygge båsfjøs i Norge lenger. Skal du bygge fjøs til kuene dine i dag, må du bygge løsdriftfjøs, noe som i stor grad vil si at kuene kan styre dagene sine stort sett som de vil. Alle kyr fôres hovedsaklig med grovfôr, det vil si høy eller ensilasje/silo. Kraftfôr brukes for å fylle på med energi og vitaminer- og mineraler der det trengs.
Det du derimot kan tenke litt på er om det du ser i videoene er noe du ønsker og støtte eller ikke. Du kan nemlig velge. En steik til 59,90,- er sikkert fint for lommeboka, men for at den skal kunne bli produsert kreves det at vi ofrer dyrets velferd. Fjøs som er tilrettelagt for å gjøre jobben enklest mulig for bonden, rask tilvekst og minst mulig risiko for sykdom og skade på dyrene. Det vil ofte si ensomhet, fiksering, kraftfôr basert på importert soya, og fler dyr gir bonden mindre tid til å oppdage og behandle skader hos hvert enkelt dyr.
I Norge har vi bønder som elsker dyrene sine, og det er fortsatt mulig for småbrukere og holde på med kjøttproduksjon selv om det er svinhardt arbeid. Mindre bruk med færre dyr gir bonden mulighet til å tilrettelegge og gi dyrene et bedre liv, men for hver krone du velger å legge igjen over landegrensa eller på importert kjøtt istedenfor å støtte norsk landbruk, forteller du regjeringen og bonden at du er villig til å ofre bondens harde arbeid og dyrenes velferd for at du skal få billig mat.
Multiresistente bakterier I Norge har vi kanskje et av verdens strengeste reguleringer fra mattilsynet. Mange andre land har ikke en gang et tilsyn som setter regler for hvordan dyr skal holdes. Ekstremt høy bruk av antibiotika verden over er med på å øke farene for resistente bakterier, og Norge er et av landene som det blir gitt ut aller minst antibiotika til husdyr. Faktisk så må bonden ha besøk av en veterinær og få fastsatt en diagnose, før veterinæren kan gi antibiotika. I andre land kan bonden gi antibiotika selv, og det blir i store deler av verden brukt antibiotika i fôret. I Danmark inneholder hele 48% prosent av alle pakkene med svinekjøtt multiresistent bakterier. FØRTI ÅTTE PROSENT! I Norge hadde vi ganske nylig stort engasjement rundt bruken av narasin i kyllingfôret, som vi som forbrukere klarte å få en stopper for. Heia!
Ubrukte ressurser i Norge Et annet motiv for å støtte den norske bonden er å få brukt de enormt store beiteområdene vi har. Kuene våre spiser i hovedsak gress, og det krever enorme arealer med dyrka mark for å produsere høy til dyra våre, og av hele landarealet våres er det knappe 3% som egner seg som dyrka mark. Samtidig ser jeg vakre skoger med masse flott terreng stå å gro igjen. Steder hvor det tidligere var enkelt å komme seg frem og åpne sletter, gror igjen med busker, kratt og kjerr. Dette her er helt enestående mat for beitedyr, og er mange hundre tusener verdt i fôr dersom man kunne utnyttet ressursene. Dessverre er det kanskje mer jobb for bonden å ha dyrene på fritt beite enn å ha de innendørs, og det hadde kanskje vært mer lønnsomt dersom man kunne fått bedre betalt for kjøttet, slik at man hadde bedre tid til å prioritere slike løsninger. Det finnes enormt store ubrukte ressurser i Norge, og med litt kreativitet, hardt arbeid og en regjering som har troa på småbrukerne kan vi komme svært langt på de ressursene vi har. Det finnes dessuten forskningsresultater på at kjøtt fra gressfôra dyr er langt sunnere og inneholder blant annet mye omega 3.
Eng og pakket grovfôr av god kvalitet
Landbrukspolitikk
Som nevnt i stad er det fortsatt mulig for småbrukere og drive i Norge, men hvis utviklingen fortsetter sånn her så er det snart ikke realiteten lenger. Vi hører jo bøndene mase om dette landbruksoppgjøret når det nye statsbudsjettet legges fram, og av og til raser bøndene i Oslos gater i en lang traktorkolonne på vei til Stortinget, for å prøve å få resten av landet til å høre deres bønn. Vi som forbrukere bryr oss ikke stort mer om det, vi får jo biffen vår på tallerkenen uansett. Hvilke fordeler har egentlig mannen i gata av å engasjere seg i landbrukspolitikken?
Jeg må innrømme at jeg kan svært lite om politikk, men med tanke på at jeg mot alle odds har en drøm om å bli bonde en dag, prøver jeg å følge med litt. Dit politikken er på vei i dag, ser det ut til at regjeringa ønsker og sentralisere produksjonen. Siden 1970 til 2010 ble det lagt ned 112 000 gårdsbruk, fra omlag 155 000 til 46 600 gårder på 40 år. Det vil si seks gårdsbruk lagt ned hver eneste dag! Samtidig har produksjonen doblet seg og eksisterende gårdsbruk må øke produksjonen for at det skal være lønnsomt å drive. Det er kanskje en kombinasjon av økt import av kraftfôr og økende kunnskap rundt ernæring og fôring av produksjonsdyr, men tallene er ikke det eneste som endrer seg av en sånn utvikling. En bonde driver ikke med produksjon av kjøtt eller dyreprodukter fordi personen er glad i penger. Han gjør det fordi han elsker dyrene sine. Eller hun! Bonden elsker å stå opp for å møte fornøyde kuer og ønske nytt liv velkommen, selv om det innebærer å jobbe hver eneste dag hele året, også julaften og hele sommerferien. Større gårdsbruk og besetning = mindre tid til oppfølging av hver enkelt dyr, og det må tys til enklere løsninger. Landbruksoppgjøret er helt avgjørende for bonden i dette scenarioet. Aller helst skulle jeg likt å sett alle produksjonsdyr gå ut og inn hele året, kalven gå med moren sin fra den blir født og alle dyrene går på skogsbeite fra mai til september, men den er ønsketenkning slik som etterspørselen er i dag. Det er ingen andre enn oss forbrukerne som har skyld i dette.
Bonden hadde vært mer enn villig til å gi oss alt vi spør etter, dersom vi hadde vært villig til å betale for det. Men det er vi ikke. Vi er heller ikke inetressert i å sette oss inn i hvorfor landbruksoppgjøret er så viktig for bonden, og syns egentlig det er et mas at de lager så mye drama rundt hele opplegget. Vi vil ha mye mat, så billig som mulig. Noen må betale prisen for det, og det er dyrene. Og alle bøndene som må legge ned, fordi de ikke har nok ressurser til å drive en lønnsom drift.
Transport og slakt av dyrene
I siste fase av produksjonen av dyreprodukter står slakting på agendaen. Også på dette har Norge strenge regler, men vi vet at det skjer mye grusomt i verden når det kommer til dette feltet. Nationen skriver om vanskjøtte dyr som transporteres under grusomme forhold fra EU til Tyrkia for å bli slaktet der. Dette gjelder både halal og vanlig slakt. Halalslakt er et mye omstridt tema i Norge, spesielt blant Norske bønder, men sannheten her er at Islam må innrette seg etter Norsk lov når det kommer til slakt av dyr. Metoden som blir brukt i Norske slakterier er den samme uansett halal eller ikke, og er den mest effektive og humane måten, hvor dyret først bedøves og så tappes for blod. Dette er godkjent i samarbeid med Islamsk Råd, og jeg håper det gjør at norske muslimer kan nye godt av norskprodusert mat med god kvalitet, slik at de også slipper å reise over grensa for å handle sin mat.
Lover og regler rundt transport av dyr kan du finne her: Lovdata, under kapittel 2.
Lover og regler rundt slakt kan du finne her: Lovdata
Et tema som bør få mer belysning er hvordan vi kan utnytte ressursene bedre også her. Dyr som har blitt brukt i melke- og eggproduksjon blir kastet, dette gjelder blant annet rundt tre millioner verpehøner i året. Disse hønene har levd et helt liv for å legge egg til oss mennesker, også blir de gasset ihjel og kastet. Er dette nyttig bruk av ressurser? Faktisk er det vel ikke en ressurs i det hele tatt, men praktisk talt helt ferdig utvokst mat, som kun trenger og slaktes og skoldes før hun kan selges som ypperlig mat. Spør etter høne i din nærbutikk, og gi deg ikke før du får det!
Transport av dyr
Økologisk
Jeg vil si noen ord om økologi helt på tampen her. Mange sverger til økologisk kjøtt, men for meg blir det litt for svart/hvitt å si at økologisk er eneste gode alternativ og konvensjonelt er uakseptabelt. Spesielt i Norge så er dette langt fra sannheten. Så lenge dyrene har levd et godt liv og spist bra grovfôr og lite eller ingen importert kraftfôr er dette produksjon jeg kan støtte og som er i tråd med mine verdier. For eksempel så syns jeg det er en god idé å bruke våres matsvinn på omkring 300 000 tonn i året til å fôre produksjonsdyr, men siden Debio krever at maten kua spiser er økologisk og bonden ikke kan kontrollere hva som er i denne matsøpla, vil ikke dette kjøttet kunne selges som økologisk kjøtt. I mitt hode hadde det vært viktigere å kunne bruke all den brukbare maten til noe fornuftig, enn at akkurat det stykke med kjøtt må merkes som økologisk. Det er kanskje bare meg? Misforstå meg rett, økologisk er helt gull! Men vi må kanskje tenke litt utenfor boksen når det kommer til bærekraftige løsninger. Og hvor glad hadde ikke kua blitt for å få fråtse i deilige, friske grønnsaker?!
Hode til hale
Hva med oss som faktisk ikke har råd til å støtte det vi ønsker, da?
Det har i det siste blitt utrolig populært å henge seg på “hode til hale”-bevegelsen, og navnet beskriver vel egentlig hva dette går ut på i seg selv. Jeg kan godt forstå hvorfor dette nå begynner å bli så stort, som et slags motsvar til vegan-bevegelsen. Det er dette jeg har stor tro på. Ved å gå hundre år tilbake i tid, da vi brukte det vi hadde av ressurser, og ikke en beinsplint ble kasta uten å prøve å få noe ut av den. Nå selger vi gjerne kyllingfilet og indrefilet til flere hundre kroner kiloen, mens resten av skrotten blir nærmest sett på som søppel, og kvernes til kjøttdeig og resten kastes. Er dette god bruk av ressurser og en fin måte og hedre og respektere et dyr som gir deg mat? Det syns ikke jeg. Det er heller ikke særlig bra for helsa.
Det er så mye du kan gjøre med andre deler av dyret enn fileten, for eksempel kan du lage leverpostei av leveren, koke kraft på bena, speke hjertet, lage oksehalesuppe og mye, mye mer. Ved siden av at bruk av hele dyret er en bedre måte og bruke ressursene på har det også mye høyere helsegevinst, fordi vi inntar et bredere spekter av aminosyrer (proteiner), vitaminer og mineraler. Innmat og kraft kan for eksempel regnes som supermat, og dette er mat som ellers vil bli kastet. Til sammenligning kan vi bruke 1000 kroner på å kjøpe et glass med spirulinapulver, som også egentlig bare er laget av superbillige alger. Jeg mener, lukk opp øynene! Vi har et helt eldorado av ubrukt mat!
Siden denne flotte maten blir ansett som søppel av veldig mange, er det bare en bonus for selskapene og få solgt istedenfor å kaste det. Innmat og bein er derfor mye billigere enn muskelkjøtt, så her er det mange kroner og spare! Dessuten er jo innmat så utrolig bra for helsa også, win-win! Dessverre er det ikke alltid så lett å få tak i, fordi etterspørselen fortsatt er så liten. På en vanlig matbutikk finner vi fler hyller med fileter og entrcote, men en pakke med lever tror jeg faktisk aldri jeg har sett i en vanlig Rema eller Kiwi. Spør butikkansatte hver gang du er innom, og selvfølgelig bruk ferskvarediskene eller kontakt private. De kan bestille til deg!
Nydelig og aromatisk hjemmelaget leverpostei
Jeg vil avslutte med å fortelle en ting om forbrukermakt
Ja, fordi Norge er jo ikke perfekte vi heller. Vi jo ta den mye omtalte kyllingen “Ross 308”. Det er så utrolig mye lesing å finne om man googler dette navnet, så jeg skal heller vise dere et par bilder jeg har fått låne av en bekjent. Jeg måtte måpe da jeg så bildene, og jeg skammet meg over at jeg tidligere ikke har visst bedre. Det beviser bare at folk ikke velger kjøtt utelukkende ut i fra lommeboken, men at det i de aller fleste tilfeller handler om kunnskap. Jeg skammet meg altså så inderlig når jeg så disse bildene, fordi jeg som anser meg selv som opplyst ikke visste at kyllingen vi kjøper i butikken er så voldsomt overvokst. Det vil si, jeg visste det selvsagt. Men jeg har jo aldri sett det på denne måten før.
Syns du kylling er dyrt? På dette bildet ser du to forskjellige raser. En normal hønserase og en Ross 308. De er klekket omtrent samtidig, og den ene rasen har vært på slankekur siden den var ca. 6 uker gammel. Hvilke av disse tror du var på slanker’n?
Foto tilhører Cecilie Børgund
Foto tilhører Cecilie Børgund
Selvfølgelig var det den store kyllingen som er en Ross 308 og som var på slankekur siden den var 6 uker gammel. Hun klarte rett og slett nesten ikke å gå. Det er forståelig hvis du sammenligner bena på de to rasene, omtrent like store ben og dobbelt vekt å bære på. Legg også merke til den trange åpningen der luft- og spiserøret går inn. Denne kyllingen har hatt et langt og godt tilrettelagt kyllingliv, mens konvensjonell kylling som er omtrent på størrelse med denne blir slaktet når de er 5 uker gamle. Dette er helt normal kyllingproduksjon i norsk landbruk, og er et resultat av at vi ønsker mer kjøtt til lavere pris. Bruk din stemme for å fortelle at du ønsker en mer human kyllingproduksjon, og legg kronene dine i den kyllingen du ønsker å se mer av i butikkhyllene. Velg økologiske, saktevoksende kyllinger, krev å få kunne kjøpe høne i frysedisken, kjøp hel kylling istedenfor kyllingfilet og så videre. Tusen takk til Cecilie Børgund for at jeg har fått dele bildene dine!
Dette innlegget er ikke mest som skremselspropaganda. Jeg ønsker å dele kunnskap og bevissthet rundt hvert eneste lille matvalg vi gjør i hverdagen. Som nevnt en gang tidligere i dette innlegget fikk vi stoppet bruken av narasin i kyllingfôr, takket være voldsomt engasjement i media som første til salgsnedgang, og det burde vi ta lærdom av. Vi som forbrukere sitter med makten, vi er ikke maktesløse! Det er du som bestemmer hvilken næring du vil støtte, støtter du uetisk masseproduksjon og en sakte men sikker vei til monokultur eller støtter du mangfold i Norsk jordbruk, et verdig liv for dyrene og mat av ypperste kvalitet i absolutte verdensklasse?
Du bestemmer.
Foto: Karianne Hasselgård, mitt år på Tomb VGS
Med vennlig hilsen engasjert forbruker og fremtidig matprodusent,
Søndag, morsdag og knall blå himmel i Oslo! Det er utrolig deilig å ha fri på en dag som dette, selvom det er litt synd at jeg ikke kunne feire morsdagen sammen med mamma i dag. Hun var uansett i tankene mine når jeg prøvde ut en ny oppskrift som jeg fant på i går når jeg lå i senga og venta på at samboeren skulle våkne. Kake må man jo ha på morsdagen uansett om mamma er til stede fysisk eller i tankene!
Sjokolade og bringebær er helt ærlig noe av det beste jeg kan spise. Kombinasjonen av søtt og surt, fyldig sjokolade og skarp bringebær, er bare helt uslåelig godt. Jeg ble mer og mer euforisk ettersom kakeoppskriften ble til på kjøkkenbenken min, og var så ivrig etter å smake at jeg måtte sette kaka i fryseren for at geléen skulle stivne raskt nok. Denne kaken inneholder ikke raffinert sukker, egg og minimalt med gluten, og kan fint spises som et lite mellommåltid på grunn av høyt fett og proteininnhold. Den er veldig mektig, så du orker ikke store biten av denne kaka, og den holder deg mett en god stund. Den skal helle ikke stekes, og du kan blande den sammen på 15 minutter. Bunnen er seig og har en mektig mocca-smak og toppingen er syrlig og søt.
Slik gjør du
Bunnen
2 dl peanøtter
1 dl hasselnøtter
1 dl havregryn
Ca. 10 dadler (små/mellomstore)
1 ss kokosolje (eller meierismør)
1 ss pulverkaffe (kan sløyfes, men gir en god og mild moccatouch til kaken)
1 klype salt
1 ss sukrin gold
3 ss råkakao (eller vanlig)
litt vann
Kjør nøtter og havregryn i en blender eller foodprossessor til en melete konsistens. Fortsett å kjør nøtt og havremelet i en foodprossessor til massen begynner å bli klissete. Nå kan du tilsette alle de andre ingrediensene unntatt vann, husk å fjerne steinen i dadlene. Kjør blandingen igjen, og tilsett noen ss med vann under blendingen til du er fornøyd med konistensen. Trykk deigen utover i en form med bakepapir.
Topping
3 ss gelatin
1 ss sukrin gold + noen dråper stevia
100 g bringebær
1 dl kokende vann
Hell kokende vann over gelatinen og søtningen og rør til det er oppløst. Tilsett bær og gelatinblandingen i en blender, og kjør til massen er jevn. Hell over sjokoladebunnen og topp med noen friske bær før du setter formen i kjøleskapet (eller i fryseren i 15-20 min hvis du er utålmodig som meg!).
Gratulerer så mye til alle mødre, bestemødre, stemødre, oldremødre, svigermødre og kommende mødre der ute, og spesielt til min egen mamma. <3 Dere er noen rå’e damer hele gjengen, og vi elsker dere alle!
God morsdag mamma, jeg spiser et stykke av denne for deg også. 🙂
Når jeg skreiv overskriften til dette innlegget, startet jeg med så skrive “Lefserull med ost og spekemat”, men jeg så med ett at detta ble helt feil. Da jeg var liten tilbragte jeg nemlig mye tid hos mormor og best, og mormor pleide alltid å si: “Du vil itte ha ei litta lefsetull med smør og sukker på da, Lisamor?” eller “Skar du ha ei ostetull før vi rydder bort osten?”. Altså, lefse med smør og sukker, eller ei osteskive, tulla sammen og klar for å bli maula opp av lille meg! Det lukter av barndom og mormors velkjente parfymeduft her nå, det skal jeg si deg. Så nå er det er avklart, det finnes ikke lenger lefserull, her er alt det gode pålegget tulla inn i ei lefse.
Min helt egne lefsetull.
Yum!
Som du sikkert ser har jeg juksa, og brukt resten av lefsene etter tacoen dagen før. Aller helst lager jeg lefsene selv, men av og til er man bare så sulten at den letteste løsninga frister mest. Etter at lefsene enten er laget (helst!) eller plukket ut av skapet, er resten av matlagingen reine plankekjøringa. Du slenger rett og slett på det fyllet du vil ha, tuller lefsa sammen, og så spiser du.
Denne dagen var min eneste plan å kose meg etter en slitsom dag på jobb, og det er lov! På vei hjem fra jobb går jeg hver dag forbi mathallen, og i dag brukte jeg opp et gavekort fra mathallen som jeg fikk til bursdagen min av svigermor. I kjøttdisken kjøpte jeg kryddersalami og speket svinenakke, og i ostedisken ba jeg bare om å få en ost som passer særdeles godt til spekemat. Det fikk jeg, ikke en gang spør om hva den het for det husker jeg ikke, men fantastisk god var den!
Lefsa mi er fylt med savoykål, ost, salami og svinenakke, tomat, avokado og fermentert ketchup.
Selvfølgelig et par søte tomater og ostesticks tulla inn i spekeskinke til dessert.
Det blir ikke bedre altså!
Håper du får en flott helg, og hvis du har helgeplaner og er litt redd for å bli sulten underveis, lag deg ei lefsetull med folie rundt og putt i veska. Så enkelt og greit! Salt mat er jo helt perfekt på nachpielet også, og husk å drikke vann ved siden av! God helg!
Du husker i “gamledager” da vi var små og bekymringsløse, spiste godis og gelé på barnebursdager og det værste som kunne skje var at mamma eller pappa kom for å hente oss? Innerst inne skulle du kanskje ønske du fortsatt var ti år, spesielt på forfallsdatoen til huslånet. Du kommer aldri til å være ti igjen, men med gelégodteri kan du i alle fall late som, og det med god grunn og god samvittighet!
Gelatin har nemlig en rekke helsefordeler, og mange går så langt som å kalle det supermat. Gelatin er kokt kollagen. Kollagen er et protein og er en av de viktigste byggestenene vi har i kroppen vår. Det finnes ikke så mye kollagen i kjøtt og det utvinnes ofte av hud eller bein, så inntak av kollagen/gelatin er viktig for å få i oss et bredere og mer balansert spekter av aminosyrer. Inntak av kollagen har en rekke helsefordeler, blant annet ren og myk hud, sterke negler og hår, betennelsesdempende, heler og bedrer ledd og leddsmerter og styrker skjelettet. Du kan lese mer om det i denne artikkelen som er skrevet av Helene Ragnhild.
Det morsomme med gelatin er at det ikke har noen smak, og du kan bruke det til å lage så mye forskjellig! Du kan velge smaker helt selv og i motsetning til butikk-kjøpt gelé vet du akkurat hva som er tilsatt og hvor mye sukker den inneholder.
Nå har jeg prøvd mye forskjellig, og denne gangen ble det geléhjerter laget av kombucha!
Kombucha er fermentert svart te og i tillegg til å smake himmelsk av syrlig te og bær inneholder det mengder med gode bakterier og enzymer som er med å hjelpe magen og tarmen til en bedre fordøyelse og helse. Personer som sliter med tarmsykdommer som for eksempel lekk tarm (IBS) eller Crohns kan ha stor fordel av å innta fermentert mat og drikke. Jeg har skrevet litt kort om kombucha her, og skal skrive litt mer utdypende om det etter hvert.
Gelégodteri med kombucha
Du trenger
Gelatin i løsvekt
Kokende vann
En halv liter Kombucha eller annen væske med god smak
Slik gjør du
Ha 2-3 ss med gelatin i en liten beholder og hell over ca. 1 dl varmt vann. Vil du ha en en løs gelé kan du bruke mindre gelatin, vil du ha gelégodis i former som minner mer om gummigodteri kan du bruker mer gelatin. Det beste er å prøve seg frem! Rør til all gelatinen har løst seg opp, og hell det over i kombuchaen eller hva du velger å bruke. Hell galatinblandingen over i silikonformer eller en serveringsbolle, og la stå i kjøleskapet i minst noen timer, helst over natten.
Jeg hadde min blanding i en brødform. Når den hadde stått over natten løsnet jeg geléen med litt varmt vann under formen og vippet den ut på en skjærefjøl. Så rutet jeg opp med en kniv og brukte pepperkakeformer til å stikke ut gelébitene.
Forslag til andre smaker til din gelé. Her lagde jeg tre forskjellige smaker for å teste, og jeg likte alle veldig godt. Granateplejuice av granateplet til venstre, pasjonsfrukt og mango øverst til høyre og appelsinjuice nederst til høyre. Nederst til venstre ser du gelatinløsningen.
Du kan egentlig bruke akkurat hva du vil, jeg liker å bruke frukt fordi det smaker så godt i seg selv og man trenger ikke å tilsette søtning. Bær er ogå kjempegodt, jordbær og bringebær for eksempel! Mos ønsket frukt og bær med stavmikser o.l. og bland rett i geléen eller sil fruktmassen gjennom en sil først hvis du ikke vil ha så mye fruktkjøtt i geléen. Å bruke juicer kan være en lur idé!
Da sier jeg takk for meg og lykke til med din helt egne custommade gelé, del gjerne ditt resultat på instagram med taggen #lisamalene, eller del det i gruppa mi “Lisa Malene Blogg” på Gobi!
God mandags morgen! Nå er det ny uke igjen, og for mange betyr det kjøttfri mandag. Her i huset er ikke kjøttfri mandag et fenomen, men vi spiser flere kjøttfrie, og til og med helt veganske, måltider i løpet av uka. Det passet jo bra at et av de landet på en mandag denne uka!
Nå har jeg bare testet ut å lage pizza med surdeig noen ganger, men ulikt fra andre ting man prøver for første gang, så var dette prosjektet vellykket fra pizza numero uno! Ikke nok med det, begge variantene jeg har testet, både italiensk (tynn bunn) og amerikansk (tykk bunn) var helt perfekte på første forsøk. Sykt vellykka med andre ord!
Forrige uke skrev jeg dette innlegget om fermentering, og hvis du er interessert kan du gå inn og lese om hvorfor du bør velge å spise surdeig fremfor vanlig gjærdeig.
Surdeigspizza uten kjøtt
Pizzabunn:
Vann
Mel, jeg bruker 50% hvetemel eller siktet spelt og 50% sammalt hvete eller spelt
Salt
Oregano
Surdeigssarter
Ha litt vann i en glassbolle og rør ut et par ss med surdeigsstarter, krydder og salt. Fyll på mer mer vann og tilsett melet. Brukt omtrent halvparten av vann og mel målt i gram. Blir deigen for klissete (det syns jeg ofte at min blir) er det bare å tilsette mer mel til den slipper bollen du mikser sammen deigen i. Det er ikke nødvendig å bruke eltemaskin siden deigen skal langtidsheve, men du mæ gjerne bruke det hvis du ønsker. Men mikser bare deigen fort sammen med en tresleiv. La deigen stå over natten, gjerne i minste 12 timer, tildekket med plast. For italiensk variant er det bare å kjevle ut deigen til den er nokså tynn, ha på fyll og steke med en gang. For amerikansk variant heller du deigen ut på benken og bretter den et par ganger, før du trykker den lett utover på et stekebrett og bakepapir og setter den til etterheving i 2-4 timer til. Cluet er å beholde deigen så luftig som mulig, og ikke trykke ut alle luftboblene. Vi ønsker at det danner seg fler luftbobler under etterhevingen.
Pizzafyll
Fermentert ketchup, oppskrift her
Pesto
Ost
Løk
Sett ovnen på 220 grader og fyll pizzaen med ønsket fyll. Sett inn pizzaen og etter 10-15 min et den italienske ferdig, men den amerikanske skal steke videre på 180 grader i omtrent 30-40 minutter til.
Det er fredag, og jeg får storfint besøk fra hjembygda! Denne jobbuka har vært så slitsom, jeg har ikke klart å spise eller sove tilstrekkelig, og det merker man skikkelig på kroppen og humøret. Derfor gleder jeg meg veldig til å få besøk, vi skal slappe av, ha jentekveld med resten av squad’en og spise sunn og god mat. Yay!
Hver dag denne uka har jeg sovnet på sofaen etter jobb, og sånne ting tar jeg som et stort nederlag. Jeg får ikke gjort alle tingene jeg tenkte jeg skulle gjort, får ikke laget maten jeg ville lage og ikke minst får jeg ikke sove på kvelden når jeg egentlig skulle ha lagt meg. Det blir jo en ond sirkel, fordi neste dag blir bare verre enn dagen før. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, og hører mange si det samme. Jeg tror det er viktig da og bruke helgen riktig, og det skal jeg gjøre nå.
I dag får jeg jo besøk, og jeg har planlagt å lage surdeigspizza. Nå har jeg laget denne oppskriften et par ganger, og resultatet var sykt vellykka fra første gang jeg prøvde! Det er ikke ofte man prøver noe nytt, og det blir vellykka allerede første forsøk. Jeg har laget pizzaen med både italiensk (tynn) og amerikansk (tykk) bunn, og begge var nydelige. Siden jeg var veldig sulten etter jobb, og det fortsatt er noen timer til besøket kommer og middagen er klar, kvinnet jeg meg opp og lagde en supernæringsrik smoothie, selv om jeg egentlig ville ha noe helt annet.
Etter en uke med å sovne etter jobb og ikke føle seg så flink, så er det så deilig når man endelig kommer seg ut av sirkelen og kjemper mot trangen for å gjøre det mest behagelige, og gjør det man vet at man vet er best for kropp og sjel. Det gir meg en skikkelig god følelse og motstå trangen, og det er ofte ikke mye som skal til. En næringsrik green smoothie kan være nok, så er man i gang. <3
Det dummeste du kan gjøre er å være for streng med deg selv.
Green smoothie
4-5 blokker med frossen spinat
En appelsin
En halv banan
En neve brokkoli
Litt vann
En ss MCT-olje
En ts lecithin
En ts rice bran
Det er viktig at smoothien inneholder mer enn grønnsaker, og i alle fall mer enn bare frukt, hvis du skal spise den som et mellommåltid og ikke bare for å kose deg. Den må inneholde fett og proteiner for at du skal holde deg mett og ha et stabilt blodsukker, hvis ikke kan det bare gjøre vondt verre, og gi deg et kraftig hopp i blodsukkerstigning, og en skikkelig nedtur etterpå, og du blir bare enda mer gretten og øker sjansen for å gjøre dårlige matvalg. Bare spør nesten hvilken jente som helst, eller, spør typen hennes. 😉
MCT-olje, lecithin og peanøttsmør gir smoothien min fett og chiafrø, peanøtt, bipollen og spinat sørger i alle fall for å gi den litt proteiner når jeg er tom for proteinpulver.
Jeg må jo ærlig innrømme at en hvetetortilla med rester etter tacoen fra onsdag, masse ost, rømme, ketchup og mexican fiesta på toppen, fristet mye mer enn denne smoothien da jeg hadde kvinnet meg opp nok til å traske ut på kjøkkenet og kjøre igang blenderen. Men den smakte jo selvfølgelig så digg, og i stedet for å nå sitte igjen med en følelse av nederlag, så har jeg seiret og er allerede godt i gang med helgas viktigste oppgave: godta at jeg må senke kravene til meg selv et par hakk den neste uka, kose meg med god samvittighet og ta vare på de små seierene og øyeblikkene.
Det er jo tross alt alle de små valgene i hverdagen som utgjør den store forskjellen.
Med ønske om en super helg og en fin fredagskveld,
Fermentering, kjære leser! Det er et ord du til stadighet leser på bloggen min, og du har sikkert forstått at det både er gunstig for helsa og at jeg er over middels opptatt av fenomenet. Men hva i all verden er egentlig fermentering, hvorfor er det så bra for oss og hvordan gjør man det?
Bli med når Camilla kom på besøk for å lære seg å fermentere!
Hvitløk og agurk til fermentering
Jeg er så heldig at jeg har ei venninne som er like opptatt av mat og ernæring som meg, vi jobber på samme arbeidsplass og hun er veganer! Vi har dermed mye til felles, mange like prinsipper og det er veldig gøy for meg og utfordre meg selv med å lage vegansk godis og annen mat. Etter jobb i går gikk Camilla og jeg innom en innvandrerbutikk for å hamstre grønnsaker (elsk på innvandrerbutikker!) og Clas Ohlson for å kjøpe glass.
Her skulle det kurses i fermentering!
Søte Camilla!
Hva er fermentering?
Fermentering er enkelt og greit gjæring (eller katabolisme*). Under en gjæringsprosess omdannes sukker om til gass, syrer og alkohol. Denne prosessen skjer ved hjelp av melkesyrebakterier som finnes naturlig i all fersk frukt og grønt. Det vi ønsker å gjøre er å oppmuntre melkesyrebakteriene til å formere seg, melkesyrebakteriene spiser nemlig sukkermolekyler og etterlater seg karbondioksid, syre og alkohol. Eksempler på ting som er fermentert er øl, kefir, vin, sauerkraut (den opprinnelige surkålen), kakaobønner, surdeig, kimchi, suragurker, noen typer ost og mye mer. Opprinnelig var fermentering eneste måten vi kunne konservere mat over lengre tid, før vi hadde tilgang til å fryse mat og begynte med pasteurisering, hermetisering, tilsette konserveringsmidler og andre moderne konserveringsmetoder.
Hvorfor fermentere?
Mat som er fermentert inneholder mye gunstig for mage og tarm, og er i tillegg lettere å fordøye fordi prosessen har gjort at nedbrytingen av maten allerede har startet før vi spiser den. Det mye omstridte proteinet gluten, blir blant annet brutt opp når man baker med surdeig, og personer som sliter med glutenintoleranser kan ofte tåle surdeig mye bedre. De lærde strides om hvorvidt gluten faktisk er skadelig eller ikke, men min oppfatning er at man ikke kan vite før man har fått mulighet til å forske på langtidseffektene. Det man derimot vet er at gluten er hardt å fordøye for alle, men enkelte er mer sensitive enn andre. Det samme gjelder for laktoseintoleranse, melkesukkeret laktose blir spist av melkesyrebakterier under fermentering av melk (kefir, yoghurt o.l.) og kan ofte spises helt uten problemer med de som er følsomme for laktose.
Levende mat
Mat som er fermentert er levende mat, i stor grad. I dag spiser vi mye “død” mat, det er mat som er mye prosessert og er tungt og fordøye. Det er derfor en investering for helsen og spise ren og fersk mat som grønnsaker og frukt, og spesielt fermenterte grønnsaker og frukt.
Melkesyrebakterier og enzymer
Melkesyrebakteriene som dannes når man fermenterer er de samme som vi har i tykktarmen og som hjelper oss med å fordøye maten vi spiser. Å tilsette flere bakteriekulturer til tarmen er derfor svært kunstig for å hjelpe magen vår til å fordøye mat. Det er også en rekke helsefordeler ved å ha en frisk mage og tarm. 80% av immunforsvaret sitter i tarmen, så en frisk tarm er første bud hvis du ønsker å være eneste på kontoret som ikke får den årlige forkjølelsen eller er lei av å være ofte syk. Det sier seg selv at en større og sterkere hær med soldater knekker slemme inntrengere i kroppen mye mer effektivt enn en tarm som må bruke mye ressurser på andre ting fra før, f.eks. fordøye tungt fordøyelig mat. En frisk tarm er også gunstig for en rekke andre ting. Sykdommer som diabetes, leddgikt, fibromyalgi, angst, overvekt, eksem, lekk tarm og mye annet kan i stor grad komme fra ubalanser i magen, og et kosthold som er mest for å reparere tarmen kan gjøre underverker for deg. Skjønnhet kommer også innenfra, og det å prøve å opprettholde en frisk tarm er det beste du kan gjøre for å ha glødende, ren hud og sterke negler og hår.
Når melkesyrebakteriene spiser sukkermolekyler, er syre et av avfallstoffene. Denne syren starter nedbrytingen av maten man fermenterer, omtrent på samme måte som magesyre starter fordøyingen av maten i magesekken. Når maten allerede er godt i gang i nedbrytingsprosessen når den havner i tarmkanalen, er det mye lettere for tarmen og magen og gjøre jobben sin skikkelig. Du blir mindre oppblåst fordi det oppstår mindre gass under fordøyingen og tarmen kan konsentrere seg om å ta opp viktige næringsstoffer og holde tarmveggen frisk og hel.
Hvordan fermentere?
Etter å ha lest hvordan fermentering fungerer, kan det sikkert høres veldig komplisert ut, risikabelt og kanskje litt ekkelt. Men jeg kan forsikre deg om at det er ingen av delene.
– Du kan fermentere omtrent hva som helst, og det eneste du trenger å gjøre er å ha grønnsakene i en glassbeholder, tilsette sukker eller salt og fylle opp med vann slik at grønnsakene ligger under vann.
– Melkesyregjæring er en anaerob prosess, altså de trives ikke i oksygen. Ligger noe over vann kan det bli mugg og alt må kastes. Du kan velge å ha lokket lukket på glasskrukken, men pga. gassdannelse må du lufte ut i alle fall en til to ganger om dagen den første tiden. Jeg liker å legger over en klut og feste med strikk isteden.
– Melkesyrebakterier finnes naturlig i all levende mat, og alle grønnsaker inneholder fruktsukker. Sammen med sukker, vann og salt som gir næring og mineraler til bakteriene begynner gjæringsprosessen av seg selv. Du kan tilsette for eksempel myse, molkosan eller væske fra annen fermentert mat for å sette i gang prosessen skikkelig hvis du ønsker det. Økologiske grønnsaker kan være å foretrekke, fordi de ikke er sprøytet med midler som kan drepe de gode bakteriene.
– Vi bruker salt når vi fermenterer. Melkesyrebakterier trives godt i saltholdig miljø, mens uønskede bakterier trives ikke godt i salt. I tillegg minsker man sjansen for mugg og du får mer knasende resultat på grønnsakene du fermenterer. Jo mer salt = mindre sjanse for mugg og mer chrunchy grønnsaker. Prøv deg frem med saltmengden, noen liker mer, noen liker mindre.
– Kort oppsummert kutter du grønnsakene eller fermenterer de hele, heller over avkjølt saltlake og venter. Så enkelt.
Kombucha er fermentert svart te. Utrolig godt!
Vi bestemte oss for å lage litt forskjellig. Det endte med ketchup, mageshot, kombucha og jeg delte av min surdeigsstarter som også endelig ble døpt: Melissa Rugstad (hehe…).
Denne inneholder tomatpure, kokossukker, allehånde, nellik og oregano. Til slutt tilsatte vi saft fra fermentert løk som jeg har stående, for å sette i gang prosessen. Etter et par dager på benken settes den i kjøleskapet for å bremse gjæringsprosessen så den ikke blir for sur. Husk at jo lenger du fermenterer, jo mindre sukker blir det i det ferdige produktet, men det er ikke godt hvis det blir for surt heller syns jeg.
Fermentert mageshot / gutshot
Jeg tar en shot av denne hver eneste morgen og før jeg spiser middag. Dette er en skikkelig helse-bombe, og er en blanding av fersk ingefær og gurkemeie, sitron og chili. Jeg tilsetter også et par ts med pepper, fordi virkestoffet Kurkumin som finnes i gurkemeie kan ha en økt effekt på opptil 2000% hvis man inntar det sammen med pepper. Fermenteringen gjør også at opptaket av næringsstoffer øker ytterligere.
Bland alle ingrediensene med litt vann i en blender, tilsett startkultur ( for eksempel molkosan, myse eller saft fra noe annet fermentert) og vent. Du kan begynne å ta en shot av den allerede samme dag, selv om den ikke har begynt å fermentere enda.
Du kan velge og sile av fruktkjøttet når den har fermenter i 1-2 uker, men jeg blander den bare ut med litt vann og shotter rett ned.
Kombucha
Det aller beste jeg vet når det kommer til fermentering er kombucha. Altså fermentert svart te. Jeg lar den fermentere i ca. 4 uker, fordi jeg liker den skikkelig syrlig og god, og etter at man tapper den på flasker og lar de stå i kjøpeskapet samler karbondioksid seg og danner kullsyre i drikken. Det er rett og slett helt magisk drikk, og siden jeg ikke drikker brus er det dette jeg sverger til!
Du brygger te med sukker og svart te, gjerne økologisk uten bergamottolje. Ferdig avkjølt kan du tilsette ca. 10% med ferdig kombucha og en scoby som du arver fra en som allerede er i gang med kombuchabrygging. Så venter du, og smaker med jevne mellomrom med et sugerør, slik at du kan sile av og tappe på flasker når du syns den er sur nok for deg.
Resultatet fra vårt minifermenteringskurs
Ketchup, mageshot, SCOBY-hotellet mitt, mer ketchup og fermentert chiagrøt med sjokolade, min krukke som jeg brygger kombucha i og helt til høyre har vi Melissa Rugstad, altså surdeiggstarteren min som i løpet av kvelden fikk litt mat og ble delt med Camilla. Min første avlegger og arving, yey!
Melissa Rugstad
Jeg viste også Camilla melkekefirkornene mine, hvordan de ser ut og fungerer, og vi silte av ferdig kefir fra kornene. Jeg har dessverre ikke bilde av disse, men skal skrive et innlegg om kefir senere.
Håper du har fått et lite innblikk i hva fermentering er for noe og føler deg fristet til å prøve. Det er bare å fyre løs dersom du skulle ha noen spørsmål, jeg svarer mer enn gjerne! Jeg tenkte å lage et innlegg til hver av tingene vi laget og forklare mer grundig fremgangsmåte.
