Jeg syns alltid det så koselig å lese slipe ukes- og månedsoppsummeringer, så derfor tenkt jeg å lage en slik “spalte” selv. Jeg kommer inne til å ha faste “månedens ditt og datt”, fordi da tror jeg at jeg blir litt låst. Jeg skriver heller litt om hva som har vært spesielt for den siste måneden!
Så da står min første månedsoppsummering for tur;
Novemberlykke
Det er ikke så ofte at jentene møtes lenger, når en bor på andre siden av landet og alle jobber og går på skole. I november møttes fler av oss for å reise på 90s party i hjembygda. Det er så gøy når slike ting skjer hjemme, for da treffer man så mange kjente fjes som man ikke har sett på år og dag!
Samme helgen inviterte jeg mormor og svigermor hjem til mamma og disket opp med elgmiddag. Må jo utnytte sjansen når jeg først er hjemme! Det var så koselig, og om jeg får si det selv; veldig god mat! Mye av credsen skal jegeren selv ha, som stod for både elgen og laget sausen.
Espen var en helg i Manchester med jobben for å se på fotballkamp, og jeg jobbet hele helgen. Ganske kjip helg i utgangspunktet, helt til han kom igjen på søndag og hadde kjøpt med gave til meg! Tenk at jeg er så heldig!
Novemberfiasko
Jeg har egentlig to ting som gikk ganske galt denne måneden, eller, den ene tingen kunne i det minste gått ganske galt!
For det første så har jeg prøvd, uten hell, å bake Veganoppskrifter sitt brød med butternutgresskar hele TRE ganger! Jeg skal jo alltid prøve å lage min egen vri på ting, sta som jeg er. Siden jeg prøver å unngå gjær så ville jeg prøve oppskriften med bakepulver istedenfor. De smakte utrolig godt, men ble jo ikke stekt inni. Så ville jeg prøve å sette en surdeig dagen før og tilsette gresskar dagen etter. Det både så og smakte helt pyton! Så i dag prøvde jeg igjen, og skulle følge oppskriften til punkt og prikke. Det ble ganske ok, hevet bra og luktet nydelig, men den kunne nok stekt litt lenger, for den var fortsatt litt deigete inni og hadde sunket sammen etter å ha avkjølt på benken. Satte den inn i ovnen igjen og glemte den helt, så den ble helt svidd på toppen.
Snakk om gode bakeegenskaper da!
Dette er de første jeg laget, ser gode ut og smakte minst like godt! Men ble ikke stekt inni.
Og for det andre… så var det nesten så jeg mistet fingertuppen!
Hendene mine har gjennomgått mye. Jeg fikk forstuet fingeren da jeg ble sparket av en kalv, knakk lillefingeren i en bildør i russetiden, har blitt bitt av hissig kaniner litt for mange ganger og saget meg i tommelen når jeg skulle bygge et hinder en gang. Men jeg har aldri, aldri før, kuttet meg i fingeren når jeg har laget mat. Men en gang må vel være den første. Og forhåpentligvis den siste. For en amatørfeil!
Novemberdilla
Har jo selvfølgelig helt dilla på ting til tider! Den siste tiden har det vært juice i alle mulige varianter og farger og aromaer. Kanskje ikke så rart siden jeg kjøpte meg en etterlengtet juicer denne måneden.
Novembersøtt
Jeg må alltid prøve å finne sunnere alternativer til søtsaker, siden jeg virkelig klarer ikke å holde meg unna det. Det er ganske ofte jeg tenker at det er galskap å holde seg unna alt godteri og kaker, man skal jo leve også. Heldigvis så setter hjernen min en gang i blandt hjernen i modus “kreativ”, og kommer frem til løsninger på skikkelig gode saker som gjør at jeg slipper og inngå kompromiss med kroppen, hodet og smaksløkene.
Et eksempel er denne kaken med nøtter og dadler, som jeg syns minnet veldig om snickerskake. Den har fra nå av blitt en ny favoritt!
Det var noen av høydepunktene denne måneden, og siden jeg nå har skrevet ett innlegg om dette, så skal jeg være litt bedre forberedt i desember.
Jeg har forresten bestemt meg for å bli med på Hi Yoga son juleutfordring i år, og det blir nok en utfordring i seg selv bare å legge ut et bilde hver dag, men jeg skal prøve så godt jeg kan. De donerer nemlig en middag for hvert bilde som blir postet i utfordringen gjennom Kirkens Bymisjons julekampanje: gled en som gruer seg til jul.
Det er veldig enkelt å delta. Del et bilde på instagram med en tekst om dagens tema, og bruk #hiyogaforme #gledensomgruersegtiljul og @hiyoga_no.
Følg meg gjerne på instagram for å følge med på min #hiyogaforme juleutfordring!
Jeg hadde aldri trodd når jeg startet instagramkontoen min i februar at jeg skulle runde 500 følgere OG lage meg en blogg innen året var over! Men det skjedde altså, så utrolig moro! Tusen takk til alle som følger meg, jeg verdsetter hver og en av dere, og dere inspirerer meg til å gå på kjøkkenet og lage sunn mat hver dag, selv dager jeg egentlig ikke har så lyst. Takk til alle som har sendt meg meldinger og de som roser meg når vi møtes. Takk til alle som gir meg tilbakemelding på at jeg har fine bilder og ikke minst dere som sier at jeg skriver bra. Om folk liker tekstene mine er det jeg er mest bekymret over. Tusen, tusen takk!
Spesielt moro var det kanskje den dagen godt.no repostet sjokobowlen min, og jeg fikk rundt 50 nye følgere på én dag! Jeg gikk til jobben til Espen og stod utenfor og ventet, bare for å vise han at bildet mitt var repostet, haha! Han var ikke like gira for det som meg selvsagt, men han ble nok litt glad på mine vegne for det.
Raw sjokobowl med chia, havregryn, avokado, kokosmelk mm! Mmm. <3
I dag skjedde det altså, bare syv uker etter at jeg rundet 200 følgere slår jeg altså rekorden igjen, halvveis til tusen!
Mandag morgen annonserte jeg at jeg skulle gjøre noe gøy som jeg skulle fortelle om når jeg kom hjem, men det gjorde jeg ikke. Det er ikke første gangen jeg gjør slikt, og det kommer ikke til å bli siste heller. Jeg kommer aldri til å unnskylde eller ha dårlig samvittighet for slikt, og det har jeg god grunn til.
Humøret mitt og energien min er svært svingende. Av og til kan faktisk også ha problemer med å gå på jobb og skole. Det er utrolig mange mennesker som kjenner seg igjen i en slik situasjon, og det er frustrerende og ha det slik. Å være stresset, nervøs og bekymret uten å ha en grunn til det er vanskelig, og det kan være vanskelig for de rundt å takle også. Å ikke vite hva man kan gjøre for å hjelpe noen du er glad i kan nesten være vanskeligere enn å ha det litt tungt selv av og til. Men sannheten er jo at det ingen andre enn oss selv som står for vår egen lykke. Det er jo litt klisjé å si, men jeg mener det. Selv om jeg ikke blir direkte lykkelig av å gjøre dette på kort sikt, så gjør det definitivt livet litt mer komfortabelt og de værste dagene litt mer gjennomførbare. Og på lang sikt utgjør det en enorm forskjell på min mentale helse. Jeg merker veldig godt på hvordan jeg har det generelt når jeg legger meg på “latsiden”, og ikke tar mine egne tips alvorlig.
Dette er 10 ting jeg gjør i hverdagen for å føle meg bedre!
1. Spis nok og sunt nok
Det er ikke alltid man har tid eller lyst til å lage mat. Det er ikke en gang alltid man har lyst på mat. Men hvis man er litt nedfor så er mat noe av det viktigste! Hvis kroppen er sulten så er blodsukkeret lavt og hele kroppen er i ubalanse. Jeg kan love deg at du ikke får det bedre av å la kroppen sulte. Det er også lett for at det blir noe lett, gjerne fastfood eller godteri for å trøste seg selv. I alle fall så er jeg en stor trøstespiser. Mitt beste tips er å alltid ha rester eller ferdig mat i kjøleskapet som lett kan varmes opp. Det beste jeg vet er å ha en sunn suppe i fryseren, som jeg kan ta opp og varme når som helst. Suppe er kjempesunt og det er deilig med en bolle varm suppe på kalde dager. Og for all del unngå sukker og raske karbohydrater!
Suppe er enkelt å lage og holder lenge i kjøleskapet. Oppskrift på denne gresskarsuppen kommer snart!
2. Søvn og hvile
Jeg får ikke stresset nok hvor viktig det er med hvile. Noen trenger mer hvile enn andre, og det gjør det ikke til en lat person fordi du velger å hvile iblandt. For eksempel så fungerer jeg aller best hvis jeg får mye søvn, og jeg passer på å legge meg så tidlig at jeg får minst 8 timer søvn. Selv det er også litt lite til tider. Da handler det om å trosse trangen til å se en episode til på netflix om kvelden, og vite hvordan jeg får det dagen etter dersom jeg ikke legger meg.
Mange sliter med å sovne, og da hjelper det jo ikke uansett hvor tidlig man legger seg. Det som fungerer best for meg er å ha en fast døgnrytme, det er viktig å prøve å følge solen, også i helgene! Selv om jeg ikke ville anbefalt det ellers, så kan det være lurt å spise et måltid med karbohydreter før du skal sove, og det aller viktigste: ikke se på tv, pc eller telefon før du skal sove! Blått lys hindrer utskillelse av hormonene som forteller kroppen at det er på tide å sove.
3. Ta vare på tarmen
Tarmhelse er i vinden for tiden, og det er de siste årene gjort mye forskning på temaet. Det er blandt annet vist at tarmhelsen og din psykiske helse henger sammen, og en tarm i ubalanse er en hel kropp i ubalanse. Det gir blandt annet hormonforstyrresler, og alle som har vært i puberteten kan vel skrive under på at det er lite heldig for den mentale helsen vår. Jeg har begynt å fermentere mye mat, og merker stor forskjell i hverdagen. Det kommer eter hver en del oppskrifter på fermentert mat, men min favoritt om dagen er desidert Kambucha! Eller fermentert te, som det egentlig er. Jeg lager også min egen fermenterte gut-shot, som jeg tenkte å dele senere. Og igjen, plis unngå sukker og raske karbohydrater. Det finnes faktisk ikke noe værre for deg enn det! Man craver ofte sjokolade hvis man er litt nedfor, og det finnes det faktisk en grunn til. Det skal jeg fortelle mye mer om!
4. Ha det ryddig rundt deg
Jeg blir så sliten og stresset hvis det er rotete hjemme, eller hvor jeg måtte befinne meg. Jeg blir ukonsentrert på jobb og skole hvis pulten min er uorganisert, og jeg klarer ikke å slappe av hjemme hvis det ser bomba ut. Uansett hvor sliten jeg er, så er det bedre å bruke 20 minutter på å rydde litt før jeg legge meg, slik at jeg kan stå opp til et mer ryddig hjem neste morgen. Det gjør dagen min så mye bedre!
Espen er ikke helt slik. Han kunne ikke brydd seg mindre om rot, så lenge det er plass til fjøla på benken når han skal bruke den så er det ok. For meg er det helt uforståelig, og det samme gjelder for han. Det er vanskelig for han å forstå hvordan rot kan gjøre meg så nedfor. Og det viser jo bare at ikke alle tipsene mine fungerer på alle, ingen er jo like, og vi gjør det som passer oss selv best.
Slik liker jeg å ha det rundt megDette gjør meg helt gal!
5. Ha aldri dårlig tid!
Dette er kanskje det lureste jeg gjør for meg selv. Jeg blir skikkelig stresset innveldig hvis jeg har dårlig tid, og det gjør dessuten at vi tar dårlige valg både i matveien og med andre ting. Ikke minste så blir jeg ekstremt sur på meg selv hvis jeg egentlig hadde lyst til å gjøre en ting, men sov så lenge før jobb at jeg ikke rakk det. Å være sur på seg selv er en kinkig situasjon, fordi det er mye vanskeligere å tilgi seg selv enn å tilgi andre. Det gjør meg selvdestruktig, og det er ingen ting annet å gjøre med det enn å endre atferd. Altså, uansett hvor lite du har lyst til å stå opp når klokka ringer, så må du stå opp. Når jeg trykker på snooze, og legger meg ned igjen, så tenker jeg på hvor sur jeg er på meg selv om en-to timer når jeg virkelig har dårlig tid, og står opp med en gang. Bare fordi jeg vet hvor ille jeg syns den følelsen er. Selv om det da er kjedelig å stå opp, så får jeg tvert imot en veldig god følelse, fordi jeg blir glad når jeg trosser mine egne ønsker og gjør det jeg vet er best for meg selv! Dessuten så er en varm kopp med te og deilig frokost under pleddet noe av det beste jeg vet for å få en god og avslappet start på dagen.
Ha god tid til å lage deg sunn mat, og hvis du bor sentralt så sett av tid til å gå eller sykle til jobb. Beregn god tid til bussen, ikke utsett ting som må gjøres, vær på jobb og skole 15 min før du starter, osv. Verdt det!
Grønn te, og frokost bestående av noe stekt, noe rått og noe fermentert, samt masse grønt. Helt perfekt!
6. Gå en tur, få frisk luft og se på naturen
Hvis man er sliten i hodet, så er beste kuren å bli sliten i bena. Dessuten så sover man bedre av og du får endorfinboost av å trene. Espen fortalte meg også for en stund siden at personer som daglig ser trær er lykkeligere enn andre. Gå deg en tur i skogen? Naturen er vakker, fredfull og skal ingen steder. Her er det tid for å slappe av og være seg selv, men ingen andre til stede. Å gå er dessuten det beste du kan gjøre for kroppen din helsemessig. Gå må mye som mulig, ta ting i fler turer, gå til jobb, parker lengst unna inngangen til matbutikken osv.
7. Ta et bad eller en varm dusj og legg deg i rent sengetøy
Ingen annen grunn til det enn ren velbehag. Ta vare på deg selv og kos deg. <3
8. Ha aldri dårlig samvittighet
Dårlig samvittighet tærer enormt på oss, i alle fall på meg. Som jeg startet innlegget mitt med, så skulle jeg avsløre hva min spennende ting på mandag var. Men slik ble det ikke, og jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Eller det vil si, jo det har jeg. Men jeg må prøve å ikke ha det. På mandag hadde jeg en dårlig dag på jobb, jeg hadde sovet lite natt til mandag og jeg fikk en dårlig nyhet rett etter jobb. Når jeg kom hjem fra besøket mitt i stallen, som forøvrig var utrolig deilig og restituerende, var jeg sliten og trengte bare å få i meg noe sunn mat og sove. Jeg sov til 12 på i går, og rakk dermed bare å lage meg frokost og lunsj til å ha med på jobb, før jeg måtte trave videre til jobben klokken 3. Jeg la meg rett etter jobb, og fikk gode 9 timer søvn før jeg kunne stå opp i dag og skrive dette innlegget. Innlegget ble helt annerledes enn jeg hadde trodd, fordi jeg skulle bare skrive at jeg hadde vært i stallen. Det gjelder å ikke ha dårlig samvittighet for å utsette enkelte ting fordi man faktisk har et personlig behov som er litt større. Og når rutinene om å ikke ha dårlig tid og få nok hvile er godt innarbeidet, trenger man heller ikke å ha dårlig samvittighet for tingene som ikke ble gjort, fordi de faktisk ble gjort da de skulle. En skoleoppgave er lettere å begynne på med en gang og man kan ha nok overskudd til å ikke usette husarbeidet også. Men den gangen du faktisk trenger å hvile eller komme deg ut en tur, så for all del ikke ha dårlig samvittighet.
Foto: Tonje Engen
9. Aroma og telys
Jeg føler meg alltid mer vel hvis jeg tenner noen lys og brenner litt røkelse eller liknende. Dempet lys i rommet, noen koselige lys og en god bok gjør underverker. Jeg vet ikke om såkalt aromaterapi og eteriske oljer har noen effekt, men det kan vel ligge noe i det. Uansett så reagerer kroppen på lukt, og en lukt som hjernen assosierer med noe bra kan få deg til å føle deg bedre. Og selv om placeboeffekt er vel dokumentert når det gjelder.. vel, det meste, så hvis de får deg til å føle deg bedre, hvorfor ikke?
På alternativmessen i helgen kjøpte jeg denne sprayen som visstnok skulle være fin hvis man følte seg litt nedstemt. Den skal bare sprayes ut i rommet, og dufter nydelig friskt. Og mye nytt lesestoff!
10. Avveksling
Mitt desidert beste tips, gjør noe helt annet. Hva som helst som får deg til å føle deg bedre, eller i det minste få hjernen over i et spor den vanligvis ikke er i. For in del reiser jeg til stallen. Det var dette jeg annonserte at jeg skulle på mandagsmorgnen, som jeg aldri fikk blogget om, men skriver om nå. Jeg har “alltid” drevet med hest, og overgangen fra å ha bil og hest og hele pakka, til å selge alt og flytte til byen er ganske stor. Det er liksom noe som mangler. Jeg har vært i kontakt med en hyggelig dame som har hest på stall rett utenfor Oslo, og på mandag var jeg der for å hilse på hesten hennes. Det var utrolig koselig å bare kjenne lukten og føle pelsen igjen.
Du gjør akkurat det du ønsker. Eller kanskje noe du ikke ønsker, som du vet at du burde. Prøv noe nytt. Gjør yoga eller styrketrening, gå på forestilling, gå en tur i naturen, spill et spill, dra i stallen, kjør motorcross, steeller noe helt annet. Bare du vet best. Selv om du ikke har noe ønske om å gjøre noe som helst, burde du finne en ting å gjøre. Sett på deg joggeskoene og kom deg en tur ut i naturen i det minste, kanskje er det du velger å gjøre ekstremt kjedelig, men når du kommer hjem igjen vil du se at det var deilig å putte hjernen på noe annet.
Jeg drar i stallen.
Håper du finner noen av tipsene mine nyttig. Jeg mener at de fleste, om ikke alle er fullt gjennomførbare, hvis jeg klarer det så kan alle. Til slutt så må jeg legge til en setning som gir meg mye motivasjon i hverdagen og som blir brukt i militæret. Den er så enkel at det er skamfullt, og veldig lett å ha i bakhodet hele tiden.
” Du tåler så mye mer enn du tror. “
Med det sier jeg god onsdag, nå må jeg fikse meg matpakke og snart gå til jobb. Ikke lenge til helg nå!
For de som leste bloggen min sent i går kveld, så vet de at jeg hadde gjester til søndagsfrokost og de fleste skjønte kanskje at alternativmessen avsluttet med noen tårer for min del.
Det fine med å ha gjester er at det er igjen mye rester, og hva er vel bedre enn en skikkelig sunn og god start på dagen med rask og enkel restemat på en ellers ganske alminnelig mandag. Jeg tenkte å dele noe av gleden med dere, så kanskje du finner litt inspirasjon til å starte dagen med en frokost som er god for både deg og kroppen din!
God søndagskveld!
Jeg håper alle har hatt en flott helg. Jeg jobbet til halv 12 på fredag og startet igjen klokken 8 på lørdag, så resten av lørdagen ble brukt på å spise Indisk mat og slappe av. Jeg skulle nemlig opp igjen i dag tidlig og ordne deilig frokost til gjestene mine! Etter frokost dro vi til alternativmessen, eller Wellbeing festival som den kalles, som var denne helgen. Jeg er i utgangspunktet en ganske åpen person, men må innrømme at jeg tror mye av dette er svada. Til syvende og sist så lander svaret mitt alltid på at jeg ikke vet, før det motsatte er bevist.
Jeg syns jo uansett at alt slikt er spennende, og ønsker å tro på det, men klarer ikke å gi meg til å gjøre det. Spesielt ønsker jeg å tro på dyretolker, kanskje ikke så rart siden jeg elsker dyr. Derfor ble møtet mitt med dyretolken i dag ganske så spesielt..
Jeg liker jo alt slikt dilldall med et buddhistisk preg over seg. Farger, tepper, drømmefangere, stener, dufter, røkelse, yoga og så videre er midt i blinken for meg!
Dro hjem med dette. Yogamatte, to bøker og en aromaspray. Den skulle visstnok være bra hvis men følte seg litt nedstemt, og den luktet deilig og friskt.Skal kose meg med nytt lesestoff resten av kvelden
Tror vi på dyretolker?
Dyretolk er en av tingene jeg ønsker å ha tiltro til. Ikke fordi jeg absolutt vil at dyr og mennesker skal kunne “snakke” sammen, men fordi jeg til tider blir så utrolig frustrert og redd ovenfor dyrene mine. Jeg er en sånn hønemor, som alltid overanalyserer tingene dyrene mine gjør, og prøver å oppfatte signalene de gir meg. Halter hesten nå? Er benet hovent der? Ømmer han når jeg trykker her eller der? Har den vondt i magen nå? Hvorfor drikke du så masse nå? Hvorfor, hvordan, hva om?! Hele tiden. Det er alltid noen spørsmål rundt dyrene som forblir ubesvarte, og det er vondt og ikke vite. For eksempel så har jeg nå en kanin på 11 år og en på 1 år. Elleve år er jo ganske mye for en kanin, og for meg er spørsmålet hvor lenge jeg skal la det gå før han får slippe. Men så lenge det ikke er noe å slippe fra, så skal han selvfølgelig få leve pansjonistlivet hos meg. Men hvordan vet jeg at ikke han selv syns det er nok? Og han på ett år er til tider veldig aggressiv, og det er ganske uforståelig, fordi han tydelig har en treng for å være rundt oss hele tiden. Jeg trodde først at han følte seg truet og reagerte med selvforsvar, men etter å ha lært han å kjenne så vet jeg at han finnes ikke redd eller usikker. Han er faktisk utrolig sterk og selvsikker! Det hadde jo vært fint om man kunne fått svar, ikkesant?
Jeg må innrømme at jeg har prøvd å kommunisere med dyrene mine, og at jeg har syns at det er litt vondt når jeg ikke har fått det til. I dag stoppet jeg på en stand for en skole som utdanner dyretolker, Flammehuset. Jeg gikk inn i samtalen med et kritisk syn, og jeg spurte mange spørsmål. Damen jeg snakket med virket i utgangspunktet ganske lik som meg selv, hun var egentlig utdannet Geolog, og tror på vitenskapen. Vi snakket i nærmere 20 minutter, og svarene jeg fikk fra henne var veldig annerledes enn jeg regnet med de skulle være.
Det siste spørsmålet jeg fikk stilt før jeg måtte gå var “Hvordan vet du at det du føler og setter ord på, er telepati med dyret, og ikke bare noe du personlig føler der og da?”. Svaret hennes satte meg ut så mye at jeg takket for meg og måtte gå. Hun var en herlig person!
Jeg tenkte på Loke. Min kjære, kjære bestevenn som jeg dessverre valgte å selge i september i fjor. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor det skjedde, men det hadde kommet til et punkt mellom oss hvor ingenting fungerte, og vi ikke trivdes med hverandre. Jeg merket hvordan han motarbeidet meg mer og mer, og jeg det samme mot han. Ingen av oss mente det vondt, det var som om at vi begge prøvde, men klarte ikke å kose oss med hverandre. Det var den vondeste følelsen. Det var så vondt, at jeg til og med sluttet å besøke han på beitet. Han koste seg mer alene med de andre hestene enn med meg. Hvor var vårt sterke bånd blitt av? Jeg klarte ikke å finne ut hvor på veien det gikk galt.
En dag bestemte jeg meg for å dra opp til han på sommerbeitet og vi skulle bare kose oss. Jeg tok på koseklær, satt på Loke bare grime og vi skulle ta en koselig skrittetur sammen i skogen. Bare kose oss. Det ble en forferdelig tur, det ble faktisk vår alle siste ridetur sammen. Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt, men noe må det ha vært som han ikke var fornøyd med. Kanskje hadde jeg sinnet og hjertet på feil sted, det kan være nok. Han var lei, jeg var lei.
Foto: Ingrid Kjærnes Morken
Han ble solgt, og før jeg fikk pengene for han, så døde han hos nye eier. Jeg vet at Loke hadde det fantastisk hos nye eier, og håpet han skulle finne samme tone med henne, noe jeg tror de gjorde, før ulykken hvor han døde skjedde. Problemet er at jeg ikke fikk betalt, og for meg så er det å miste Loke en straff i seg selv, og pengene kan aldri erstatte den hesten. Men det gjør det ikke bedre å vite at en dame kjøpte min engel, jeg har ikke fått min del og han er oppå det hele død. Jeg meldte saken til forliksrådet, fordi jeg visste at jeg ville vinne dette. Jeg hadde tross alt avtalen skrevet svart på hvitt. Men når det nærmet seg dato for mekling så ble det for mye for meg, det var så vondt og jeg klarte ikke tanken på å møte opp i en rettssal på andre siden av landet, helt alene. Det endte selvfølgelig at jeg måtte betale pengene for saksomkostningene og at saken ble avvist.
Dette gjør så vondt for meg at jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg blir sinna, forbanna, stresset og trist. Jeg presser tankene unna, men noe trekker det tilbake. Av og til får jeg en varm følelse i kroppen. En følelse av samhold, glede, tilfredshet, tilgivelse og noe som ikke kan beskrives. Noe som bare vi hadde. Loke og meg. Svaret damen ga meg på det siste spørsmålet satt meg ut, fordi det hun sa var at; det vet man ikke. Det kan være vanskelig å skille egne følelser fra dyrets helt i starten. Men jeg var ikke lenger i tvil.
Dyretolker kan kanskje være svada og svindel. Og kanskje har aldri følelsene jeg har fått vært telepati mellom meg og avdøde Loke. Men det bryr jeg meg ikke om. Fordi for meg så er følelsene ekte, og de er ikke mine. De forsvant med Loke da jeg solgte han. Men en sjelden gang så er de tilbake. Følelsen av de gode stundene vi hadde sammen er av og til tilbake, og uansett hva noen andre måtte mene eller si om det, så er du hos meg da. Akkurat da er det bare du og meg. Akkurat som før. Jeg savner deg så uendelig. Nå vet jeg at du savner meg også.
Jeg har nå drevet instagramkontoen with_lisamalene siden januar i år,
og etter at jeg oppnådde 200 følgere i september, så har det bare eksplodert!
På litt over en måned har jeg fordoblet antall følgere, og jeg får så mange tilbakemeldinger!
Det er så gøy!
Og dermed begynte tankene og svirre. Skal jeg starte en matblogg?
Jeg har vært opptatt av kosthold og god mat i mange år, men det var når
jeg begynte å lære om kroppens fysiologi og fordøyelse at det virkelig tok av.
Det å se sammenhengen mellom mat og helse burde være den største selvfølge,
men det er dessverre ikke alltid tilfellet. Ikke engang blandt mange leger.
Hvordan kan det ha seg at sykdommer som var svært sjelden,
eller til og med ikke fantes for 50 år siden, er normale tilstander nå?
Hva gjør vi nå, som vi ikke gjorde da? Eller, spørsmålet blir vel enda bedre slik:
Hva gjorde vi da, som vi ikke gjør nå?
For meg så er mat så mye mer enn bare mat.
Mat er glede og samhold. Mat er yrkesstolthet for tusenvis av norske bønder.
Mat er helse og medisin. Mat er tradisjon og kulturarv.
Noe mat er grønt og frodig. Noe mat er til og med dyr.
Mat fortjener respekt.
Vi skal ikke bare importere tonnevis med soya. Eller bare spise fileten,
for så å kaste resten av dyret. Vi skal ikke produsere mat som blir kastet.
Vi skal ikke glemme å tenke på helsen vår, og barna våres sin.
Vi skal vise respekt.
For dyrene, bøndene, miljøet og naturen. For oss selv, og kroppen vår.
Målet mitt er å inspirere deg!
Gjerne med en middagsrett eller to,
men aller helst vil jeg nå deg der det treffer hardest,
få deg til å gjøre en endring i livet ditt.
Jeg kommer til å dele alt som faller meg inn å lage.
Det er sunn, bærekraftig mat som alltid er hjemmelaget og som alle skal ha råd til.
Vegan, rawfood, fermentering, husmannskost,
“on the go” for de travle, studentmat, you name it!
Det tar nok litt tid før jeg finner bloggens nisje,
men jeg vet hvilke prinsipper jeg står for,
og de kommer jeg til å beholde.
Litt om meg
For to måneder siden flyttet jeg til Oslo med min samboer.
Målet mitt er å studere ved Landbruksuniversitetet i Ås, NMBU,
og reise tilbake til bygda om noen år for å kombinere kunnskap om
ernæring og matproduksjon på egen gård.
Jeg trives godt i Oslo foreløpig, men som en aktiv hestejente
har det vært tungt å selge begge hestene og nå være hesteløs.
Men det kommer nye tider og nye hester senere.
Nå har jeg god tid til å fokusere på kosthold og andre ting
utenom jobben, og har planer om å studere kostholdsveileder
før jeg går videre til andre studier.
Med meg til Oslo har jeg med meg mine to kaniner. Pimboli på 11 år og Sondre på 1 år.
Jeg håper du liker min blogg, og at du har lyst til å følge meg på reisen mot å nå mitt mål!
Mandag den 28. september kjørte jeg og Loke på vår, mest trolig, siste vei sammen. Jeg har tatt den enormt tunge avgjørelsen om å sette Loke ut på helfôr.
For snart tre år siden ble jeg lykkelig eier av Loke. Jeg følte av hele mitt hjerte at denne hesten skulle bli hos meg til han døde i mine armer. Men det løftet klarte jeg ikke å holde. Jeg har sviktet deg, Loke. Hele meg gråter. Mandag 28. september 2015 skulle aldri skje. Og det burde aldri ha skjedd. Men våre dager var talte. Og det var tydelig. Vi trivdes ikke i hverandres nærvær. Vi var oftere frustrerte på hverandre, enn vi koste oss. Til slutt ble tanken på å reise til han bare mer og mer fjern. Tanken på å bruke så masse penger på en hest som ikke koste seg i mitt nærvær var bare absurd.
Jeg ble desperat etter å få sendt han bort. Å fa han til et hjem hvor han er førsteprioritet. Å gi han et liv han fortjener.
Min verdens beste Loke. Hjertet mitt gråter. Hele meg gråter. I meg finnes et stort, sort hull, siluetten av deg.
Loke står nå i Tromsø, hos ei søt dame som alltid setter hestene først.
Etter endt juleferie i kjære Odalen er nå andre halvår på Tomb i gang med godt mot og ny energi.
Jo eldre jeg blir, jo mer innser jeg at verden kommer aldri til å stoppe og forandre seg. Det man tidligere tok for gitt, stunder man trodde alltid kom til å være der, det er nå man lærer at ting blir aldri det samme. Mange flytter for å studere, og trist nok er det vel noen som ikke kommer til å komme hjem igjen heller. Et liv uten vennene, kjæresten og familien er tungt, men akkurat nå er det bare midlertidig, og i det lange løp viser det seg nesten alltid at forandringer har ført til det bedre.
2015 kommer til å by på mye. Det forrige året la grunnlaget for det nye, og jeg gikk inn i 2015 med akkurat det jeg trenger, menneskene jeg trenger, lykken de gir meg og en god tro på at dette året kommer til å gi meg mye. Da klokken slo 12 nyttårsnatten visste jeg det, det finnes ikke et annet sted i hele verden jeg heller ville vært. Takk til alle som var med meg i 2014 og gjorde året så utrolig bra, dere er grunnen til all lykke i mitt hjerte.
Jeg håper og ønsker at alle får et fantastisk år, at alle har håp og drømmer de jobber for, og gleder seg til å stå opp hver morgen for å gjøre en innsats for å nå sitt mål, uansett hva det måtte være.
Han er ikke bare en hest, men min hest. Han er ikke bare en venn, men den beste terapi jeg kan få. Han er ikke bare leken, men også vis. Han er ikke bare arbeidsom selv, men lærer meg å gi tydelige beskjeder og arbeide tålmodig. Han lærer meg at penger er viktig, men så lenge man han hverandre og kjærligheten så betyr de lite. Han har hjulpet meg på bena, og jeg håper og tror han vet at uansett hva som skjer så er jeg alltid der for han også. Tillit er noe man aldri skal tulle med, og denne hesten viser meg større tillit, hver eneste dag, enn jeg selv syns jeg fortjener. Jeg vil alltid gjøre alt for de som betyr noe for meg, og hesten er inget unntak. Han får meg til å føle meg verdifull og heldig. Jeg er takknemlig for hver dag som går, så lenge jeg vet han står på enga og har det bra. Svantesvold Loke, han er en ekte venn. Kaldt hode, varmt hjerte. ♡
Året hun fylte 9 år var bursdagsgaven hennes et 10-ukers nybegynnerkurs
på Hov Ridesenter i Kongsvinger. Det må være bursdagsgaven hennes
kjære far angrer mest på igjennom tidene. For lite visste han, når han så
henne på ryggen til en lat og rufsete fjording, blid som en sol, om at denne
småjente-lidenskapen aldri skulle gå over. Og enda mindre visste han at
nøyaktig 9 år etter at han kjørte henne til sin aller første ridetime,
sitter han i bilen med den samme jenta ved sin side,
på vei til å hente hennes aller første hest.
