Mandag morgen annonserte jeg at jeg skulle gjøre noe gøy som jeg skulle fortelle om når jeg kom hjem, men det gjorde jeg ikke. Det er ikke første gangen jeg gjør slikt, og det kommer ikke til å bli siste heller. Jeg kommer aldri til å unnskylde eller ha dårlig samvittighet for slikt, og det har jeg god grunn til. 

Humøret mitt og energien min er svært svingende. Av og til kan faktisk også ha problemer med å gå på jobb og skole. Det er utrolig mange mennesker som kjenner seg igjen i en slik situasjon, og det er frustrerende og ha det slik. Å være stresset, nervøs og bekymret uten å ha en grunn til det er vanskelig, og det kan være vanskelig for de rundt å takle også. Å ikke vite hva man kan gjøre for å hjelpe noen du er glad i kan nesten være vanskeligere enn å ha det litt tungt selv av og til. Men sannheten er jo at det ingen andre enn oss selv som står for vår egen lykke. Det er jo litt klisjé å si, men jeg mener det. Selv om jeg ikke blir direkte lykkelig av å gjøre dette på kort sikt, så gjør det definitivt livet litt mer komfortabelt og de værste dagene litt mer gjennomførbare. Og på lang sikt utgjør det en enorm forskjell på min mentale helse. Jeg merker veldig godt på hvordan jeg har det generelt når jeg legger meg på “latsiden”, og ikke tar mine egne tips alvorlig. 

Dette er 10 ting jeg gjør i hverdagen for å føle meg bedre!

 

1. Spis nok og sunt nok
Det er ikke alltid man har tid eller lyst til å lage mat. Det er ikke en gang alltid man har lyst på mat. Men hvis man er litt nedfor så er mat noe av det viktigste! Hvis kroppen er sulten så er blodsukkeret lavt og hele kroppen er i ubalanse. Jeg kan love deg at du ikke får det bedre av å la kroppen sulte. Det er også lett for at det blir noe lett, gjerne fastfood eller godteri for å trøste seg selv. I alle fall så er jeg en stor trøstespiser. Mitt beste tips er å alltid ha rester eller ferdig mat i kjøleskapet som lett kan varmes opp. Det beste jeg vet er å ha en sunn suppe i fryseren, som jeg kan ta opp og varme når som helst. Suppe er kjempesunt og det er deilig med en bolle varm suppe på kalde dager. Og for all del unngå sukker og raske karbohydrater! 

 

2. Søvn og hvile
Jeg får ikke stresset nok hvor viktig det er med hvile. Noen trenger mer hvile enn andre, og det gjør det ikke til en lat person fordi du velger å hvile iblandt. For eksempel så fungerer jeg aller best hvis jeg får mye søvn, og jeg passer på å legge meg så tidlig at jeg får minst 8 timer søvn. Selv det er også litt lite til tider. Da handler det om å trosse trangen til å se en episode til på netflix om kvelden, og vite hvordan jeg får det dagen etter dersom jeg ikke legger meg. 

Mange sliter med å sovne, og da hjelper det jo ikke uansett hvor tidlig man legger seg. Det som fungerer best for meg er å ha en fast døgnrytme, det er viktig å prøve å følge solen, også i helgene! Selv om jeg ikke ville anbefalt det ellers, så kan det være lurt å spise et måltid med karbohydreter før du skal sove, og det aller viktigste: ikke se på tv, pc eller telefon før du skal sove! Blått lys hindrer utskillelse av hormonene som forteller kroppen at det er på tide å sove. 

 

 

3. Ta vare på tarmen
Tarmhelse er i vinden for tiden, og det er de siste årene gjort mye forskning på temaet. Det er blandt annet vist at tarmhelsen og din psykiske helse henger sammen, og en tarm i ubalanse er en hel kropp i ubalanse. Det gir blandt annet hormonforstyrresler, og alle som har vært i puberteten kan vel skrive under på at det er lite heldig for den mentale helsen vår. Jeg har begynt å fermentere mye mat, og merker stor forskjell i hverdagen. Det kommer eter hver en del oppskrifter på fermentert mat, men min favoritt om dagen er desidert Kambucha! Eller fermentert te, som det egentlig er. Jeg lager også min egen fermenterte gut-shot, som jeg tenkte å dele senere. Og igjen, plis unngå sukker og raske karbohydrater. Det finnes faktisk ikke noe værre for deg enn det! Man craver ofte sjokolade hvis man er litt nedfor, og det finnes det faktisk en grunn til. Det skal jeg fortelle mye mer om! 

 

 

 

4. Ha det ryddig rundt deg
Jeg blir så sliten og stresset hvis det er rotete hjemme, eller hvor jeg måtte befinne meg. Jeg blir ukonsentrert på jobb og skole hvis pulten min er uorganisert, og jeg klarer ikke å slappe av hjemme hvis det ser bomba ut. Uansett hvor sliten jeg er, så er det bedre å bruke 20 minutter på å rydde litt før jeg legge meg, slik at jeg kan stå opp til et mer ryddig hjem neste morgen. Det gjør dagen min så mye bedre! 

Espen er ikke helt slik. Han kunne ikke brydd seg mindre om rot, så lenge det er plass til fjøla på benken når han skal bruke den så er det ok. For meg er det helt uforståelig, og det samme gjelder for han. Det er vanskelig for han å forstå hvordan rot kan gjøre meg så nedfor. Og det viser jo bare at ikke alle tipsene mine fungerer på alle, ingen er jo like, og vi gjør det som passer oss selv best. 

 

 

5. Ha aldri dårlig tid!
Dette er kanskje det lureste jeg gjør for meg selv. Jeg blir skikkelig stresset innveldig hvis jeg har dårlig tid, og det gjør dessuten at vi tar dårlige valg både i matveien og med andre ting. Ikke minste så blir jeg ekstremt sur på meg selv hvis jeg egentlig hadde lyst til å gjøre en ting, men sov så lenge før jobb at jeg ikke rakk det. Å være sur på seg selv er en kinkig situasjon, fordi det er mye vanskeligere å tilgi seg selv enn å tilgi andre. Det gjør meg selvdestruktig, og det er ingen ting annet å gjøre med det enn å endre atferd. Altså, uansett hvor lite du har lyst til å stå opp når klokka ringer, så må du stå opp. Når jeg trykker på snooze, og legger meg ned igjen, så tenker jeg på hvor sur jeg er på meg selv om en-to timer når jeg virkelig har dårlig tid, og står opp med en gang. Bare fordi jeg vet hvor ille jeg syns den følelsen er. Selv om det da er kjedelig å stå opp, så får jeg tvert imot en veldig god følelse, fordi jeg blir glad når jeg trosser mine egne ønsker og gjør det jeg vet er best for meg selv! Dessuten så er en varm kopp med te og deilig frokost under pleddet noe av det beste jeg vet for å få en god og avslappet start på dagen. 

Ha god tid til å lage deg sunn mat, og hvis du bor sentralt så sett av tid til å gå eller sykle til jobb. Beregn god tid til bussen, ikke utsett ting som må gjøres, vær på jobb og skole 15 min før du starter, osv. Verdt det!

 

 

6. Gå en tur, få frisk luft og se på naturen
Hvis man er sliten i hodet, så er beste kuren å bli sliten i bena. Dessuten så sover man bedre av og du får endorfinboost av å trene. Espen fortalte meg også for en stund siden at personer som daglig ser trær er lykkeligere enn andre. Gå deg en tur i skogen? Naturen er vakker, fredfull og skal ingen steder. Her er det tid for å slappe av og være seg selv, men ingen andre til stede. Å gå er dessuten det beste du kan gjøre for kroppen din helsemessig. Gå må mye som mulig, ta ting i fler turer, gå til jobb, parker lengst unna inngangen til matbutikken osv. 

7. Ta et bad eller en varm dusj og legg deg i rent sengetøy
Ingen annen grunn til det enn ren velbehag. Ta vare på deg selv og kos deg. <3

 

 

 

8. Ha aldri dårlig samvittighet 
Dårlig samvittighet tærer enormt på oss, i alle fall på meg. Som jeg startet innlegget mitt med, så skulle jeg avsløre hva min spennende ting på mandag var. Men slik ble det ikke, og jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Eller det vil si, jo det har jeg. Men jeg må prøve å ikke ha det. På mandag hadde jeg en dårlig dag på jobb, jeg hadde sovet lite natt til mandag og jeg fikk en dårlig nyhet rett etter jobb. Når jeg kom hjem fra besøket mitt i stallen, som forøvrig var utrolig deilig og restituerende, var jeg sliten og trengte bare å få i meg noe sunn mat og sove. Jeg sov til 12 på i går, og rakk dermed bare å lage meg frokost og lunsj til å ha med på jobb, før jeg måtte trave videre til jobben klokken 3. Jeg la meg rett etter jobb, og fikk gode 9 timer søvn før jeg kunne stå opp i dag og skrive dette innlegget. Innlegget ble helt annerledes enn jeg hadde trodd, fordi jeg skulle bare skrive at jeg hadde vært i stallen. Det gjelder å ikke ha dårlig samvittighet for å utsette enkelte ting fordi man faktisk har et personlig behov som er litt større. Og når rutinene om å ikke ha dårlig tid og få nok hvile er godt innarbeidet, trenger man heller ikke å ha dårlig samvittighet for tingene som ikke ble gjort, fordi de faktisk ble gjort da de skulle. En skoleoppgave er lettere å begynne på med en gang og man kan ha nok overskudd til å ikke usette husarbeidet også. Men den gangen du faktisk trenger å hvile eller komme deg ut en tur, så for all del ikke ha dårlig samvittighet. 

 

9. Aroma og telys
Jeg føler meg alltid mer vel hvis jeg tenner noen lys og brenner litt røkelse eller liknende. Dempet lys i rommet, noen koselige lys og en god bok gjør underverker. Jeg vet ikke om såkalt aromaterapi og eteriske oljer har noen effekt, men det kan vel ligge noe i det. Uansett så reagerer kroppen på lukt, og en lukt som hjernen assosierer med noe bra kan få deg til å føle deg bedre. Og selv om placeboeffekt er vel dokumentert når det gjelder.. vel, det meste, så hvis de får deg til å føle deg bedre, hvorfor ikke?

 

 

 

10. Avveksling
Mitt desidert beste tips, gjør noe helt annet. Hva som helst som får deg til å føle deg bedre, eller i det minste få hjernen over i et spor den vanligvis ikke er i. For in del reiser jeg til stallen. Det var dette jeg annonserte at jeg skulle på mandagsmorgnen, som jeg aldri fikk blogget om, men skriver om nå. Jeg har “alltid” drevet med hest, og overgangen fra å ha bil og hest og hele pakka, til å selge alt og flytte til byen er ganske stor. Det er liksom noe som mangler. Jeg har vært i kontakt med en hyggelig dame som har hest på stall rett utenfor Oslo, og på mandag var jeg der for å hilse på hesten hennes. Det var utrolig koselig å bare kjenne lukten og føle pelsen igjen. 

Du gjør akkurat det du ønsker. Eller kanskje noe du ikke ønsker, som du vet at du burde. Prøv noe nytt. Gjør yoga eller styrketrening, gå på forestilling, gå en tur i naturen, spill et spill, dra i stallen, kjør motorcross, steeller noe helt annet. Bare du vet best. Selv om du ikke har noe ønske om å gjøre noe som helst, burde du finne en ting å gjøre. Sett på deg joggeskoene og kom deg en tur ut i naturen i det minste, kanskje er det du velger å gjøre ekstremt kjedelig, men når du kommer hjem igjen vil du se at det var deilig å putte hjernen på noe annet. 

Jeg drar i stallen. 

 

Håper du finner noen av tipsene mine nyttig. Jeg mener at de fleste, om ikke alle er fullt gjennomførbare, hvis jeg klarer det så kan alle. Til slutt så må jeg legge til en setning som gir meg mye motivasjon i hverdagen og som blir brukt i militæret. Den er så enkel at det er skamfullt, og veldig lett å ha i bakhodet hele tiden. 

” Du tåler så mye mer enn du tror. “

 

Med det sier jeg god onsdag, nå må jeg fikse meg matpakke og snart gå til jobb. Ikke lenge til helg nå!

 

 

 

 

Goood mandag alle sammen! 

For de som leste bloggen min sent i går kveld, så vet de at jeg hadde gjester til søndagsfrokost og de fleste skjønte kanskje at alternativmessen avsluttet med noen tårer for min del. 

Det fine med å ha gjester er at det er igjen mye rester, og hva er vel bedre enn en skikkelig sunn og god start på dagen med rask og enkel restemat på en ellers ganske alminnelig mandag. Jeg tenkte å dele noe av gleden med dere, så kanskje du finner litt inspirasjon til å starte dagen med en frokost som er god for både deg og kroppen din!

I kveld skal jeg gjøre noe kjempegøy,
som jeg gleder meg utrolig mye til å blogge om!

Ønsker deg en fin mandag, og håper uken din blir flott!

 

 

 

 

 

Surdeigsbrød fra French bakery på mathallen og disse deilige polarbrødene! 

 

Nå skal jeg på jobb, og så er det rett ut på eventyr etterpå, som jeg skal fortelle alt om på bloggen!

Ønsker deg en fin dag :*

 

God søndagskveld!
Jeg håper alle har hatt en flott helg. Jeg jobbet til halv 12 på fredag og startet igjen klokken 8 på lørdag, så resten av lørdagen ble brukt på å spise Indisk mat og slappe av. Jeg skulle nemlig opp igjen i dag tidlig og ordne deilig frokost til gjestene mine! Etter frokost dro vi til alternativmessen, eller Wellbeing festival som den kalles, som var denne helgen. Jeg er i utgangspunktet en ganske åpen person, men må innrømme at jeg tror mye av dette er svada. Til syvende og sist så lander svaret mitt alltid på at jeg ikke vet, før det motsatte er bevist. 

Jeg syns jo uansett at alt slikt er spennende, og ønsker å tro på det, men klarer ikke å gi meg til å gjøre det. Spesielt ønsker jeg å tro på dyretolker, kanskje ikke så rart siden jeg elsker dyr. Derfor ble møtet mitt med dyretolken i dag ganske så spesielt.. 

Litt bilder fra i dag!

Jeg liker jo alt slikt dilldall med et buddhistisk preg over seg. Farger, tepper, drømmefangere, stener, dufter, røkelse, yoga og så videre er midt i blinken for meg! 

 

 

 

Tror vi på dyretolker?
Dyretolk er en av tingene jeg ønsker å ha tiltro til. Ikke fordi jeg absolutt vil at dyr og mennesker skal kunne “snakke” sammen, men fordi jeg til tider blir så utrolig frustrert og redd ovenfor dyrene mine. Jeg er en sånn hønemor, som alltid overanalyserer tingene dyrene mine gjør, og prøver å oppfatte signalene de gir meg. Halter hesten nå? Er benet hovent der? Ømmer han når jeg trykker her eller der? Har den vondt i magen nå? Hvorfor drikke du så masse nå? Hvorfor, hvordan, hva om?! Hele tiden. Det er alltid noen spørsmål rundt dyrene som forblir ubesvarte, og det er vondt og ikke vite. For eksempel så har jeg nå en kanin på 11 år og en på 1 år. Elleve år er jo ganske mye for en kanin, og for meg er spørsmålet hvor lenge jeg skal la det gå før han får slippe. Men så lenge det ikke er noe å slippe fra, så skal han selvfølgelig få leve pansjonistlivet hos meg. Men hvordan vet jeg at ikke han selv syns det er nok? Og han på ett år er til tider veldig aggressiv, og det er ganske uforståelig, fordi han tydelig har en treng for å være rundt oss hele tiden. Jeg trodde først at han følte seg truet og reagerte med selvforsvar, men etter å ha lært han å kjenne så vet jeg at han finnes ikke redd eller usikker. Han er faktisk utrolig sterk og selvsikker! Det hadde jo vært fint om man kunne fått svar, ikkesant? 

Jeg må innrømme at jeg har prøvd å kommunisere med dyrene mine, og at jeg har syns at det er litt vondt når jeg ikke har fått det til. I dag stoppet jeg på en stand for en skole som utdanner dyretolker, Flammehuset. Jeg gikk inn i samtalen med et kritisk syn, og jeg spurte mange spørsmål. Damen jeg snakket med virket i utgangspunktet ganske lik som meg selv, hun var egentlig utdannet Geolog, og tror på vitenskapen. Vi snakket i nærmere 20 minutter, og svarene jeg fikk fra henne var veldig annerledes enn jeg regnet med de skulle være. 

Det siste spørsmålet jeg fikk stilt før jeg måtte gå var “Hvordan vet du at det du føler og setter ord på, er telepati med dyret, og ikke bare noe du personlig føler der og da?”. Svaret hennes satte meg ut så mye at jeg takket for meg og måtte gå. Hun var en herlig person!  

Jeg tenkte på Loke. Min kjære, kjære bestevenn som jeg dessverre valgte å selge i september i fjor. Jeg vet ikke hvordan eller hvorfor det skjedde, men det hadde kommet til et punkt mellom oss hvor ingenting fungerte, og vi ikke trivdes med hverandre. Jeg merket hvordan han motarbeidet meg mer og mer, og jeg det samme mot han. Ingen av oss mente det vondt, det var som om at vi begge prøvde, men klarte ikke å kose oss med hverandre. Det var den vondeste følelsen. Det var så vondt, at jeg til og med sluttet å besøke han på beitet. Han koste seg mer alene med de andre hestene enn med meg. Hvor var vårt sterke bånd blitt av? Jeg klarte ikke å finne ut hvor på veien det gikk galt. 

En dag bestemte jeg meg for å dra opp til han på sommerbeitet og vi skulle bare kose oss. Jeg tok på koseklær, satt på Loke bare grime og vi skulle ta en koselig skrittetur sammen i skogen. Bare kose oss. Det ble en forferdelig tur, det ble faktisk vår alle siste ridetur sammen. Jeg vet ikke hva jeg gjorde galt, men noe må det ha vært som han ikke var fornøyd med. Kanskje hadde jeg sinnet og hjertet på feil sted, det kan være nok. Han var lei, jeg var lei. 

 

Han ble solgt, og før jeg fikk pengene for han, så døde han hos nye eier. Jeg vet at Loke hadde det fantastisk hos nye eier, og håpet han skulle finne samme tone med henne, noe jeg tror de gjorde, før ulykken hvor han døde skjedde. Problemet er at jeg ikke fikk betalt, og for meg så er det å miste Loke en straff i seg selv, og pengene kan aldri erstatte den hesten. Men det gjør det ikke bedre å vite at en dame kjøpte min engel, jeg har ikke fått min del og han er oppå det hele død. Jeg meldte saken til forliksrådet, fordi jeg visste at jeg ville vinne dette. Jeg hadde tross alt avtalen skrevet svart på hvitt. Men når det nærmet seg dato for mekling så ble det for mye for meg, det var så vondt og jeg klarte ikke tanken på å møte opp i en rettssal på andre siden av landet, helt alene. Det endte selvfølgelig at jeg måtte betale pengene for saksomkostningene og at saken ble avvist. 

Dette gjør så vondt for meg at jeg prøver å ikke tenke på det. Jeg blir sinna, forbanna, stresset og trist. Jeg presser tankene unna, men noe trekker det tilbake. Av og til får jeg en varm følelse i kroppen. En følelse av samhold, glede, tilfredshet, tilgivelse og noe som ikke kan beskrives. Noe som bare vi hadde. Loke og meg. Svaret damen ga meg på det siste spørsmålet satt meg ut, fordi det hun sa var at; det vet man ikke. Det kan være vanskelig å skille egne følelser fra dyrets helt i starten. Men jeg var ikke lenger i tvil. 

 

Dyretolker kan kanskje være svada og svindel. Og kanskje har aldri følelsene jeg har fått vært telepati mellom meg og avdøde Loke. Men det bryr jeg meg ikke om. Fordi for meg så er følelsene ekte, og de er ikke mine. De forsvant med Loke da jeg solgte han. Men en sjelden gang så er de tilbake. Følelsen av de gode stundene vi hadde sammen er av og til tilbake, og uansett hva noen andre måtte mene eller si om det, så er du hos meg da. Akkurat da er det bare du og meg. Akkurat som før. Jeg savner deg så uendelig. Nå vet jeg at du savner meg også. 

Big love, din Lisa. 

Jeg begynte og kjenne i tenårene at bena mine av og til kunne være rare på kveldstid, spesielt når jeg skulle sove. Jeg har alltid kalt det for “løper” i bena, fordi det føles ut som jeg må ut og løpe. Bena er kriblende og veldig urolige, og til tider kan det faktisk være så ille at det er ubehagelig. Jeg har alltid trodd at at dette var noe alle følte en gang i blant, fordi mamma også har det, så jeg på det som normalt. Så når Espen ikke skjønte hva i huleste jeg snakket om når jeg sa “Åh, nå har jeg løper i bena igjen!” så kunne jeg ikke forstå hvordan han ikke kunne vite hva jeg mente. Det var faktisk ikke før inntil nylig at jeg fant ut hva dette var. Restless leg syndrome, eller rastløse ben! 

 

 

Det er en tilstand som oftest rammer kvinner, det er omtrent 5-15% av befolkningen som har det og det er opptil 50% arvelig! De fleste som vet hva jeg snakker om har også noen i familien som har det. Det er helt ufarlig, men plagsomt. Det regnes som en nevrologisk lidelse, det finnes ingen “kur” og man er faktisk litt usikker på hva det kommer av. Men man vet at forstyrrelser i hjernens budbringersystem har en sammenheng, og at det kan være en sekundær form som kan settes i sammenheng med nyresykdom, jern- og vitaminmangel, alkohol, nikotin, koffein, revmatiske sykdommer osv. Plagene kan lindres med massasje av musklene og bevegelse, men det fungerer dårlig for meg. Til tider har dette vært svært plagsomt for meg. Jeg hverken drikker kaffe eller snuser/røyker og drikker ikke så ofte heller. Resultatene fra legen viser ingen mangler, så jeg har godtatt at jeg må leve med dette resten av livet.

 

 

Helt tilfeldig fant jeg på å prøve magnesium, fordi jeg leste at det kunne gi mer energi. Magnesium er involvert i over 300 biokjemiske reaksjoner i kroppen vår.  Mineralet spiller en stor rolle i produksjonen av ATP, som er cellenes drivstoff, Man begynner og se en sammenheng mellom lite magnesium i norsk drikkevann og benskjørhet. Magnesium er en svært viktig byggesten i skjelettet våres, på lik linje som kalsium. Mangel kan også føre til dårlig søvn, tretthet, muskelkramper og rastløse ben blant annet. Magnesiummangel er svært vanlig hos mennesker i hele verden, og man kan jo spørre seg hvorfor et mineral som er SÅ viktig er en mangelvare i mellom 50-80% av befolkningen?! 

 

Før var det et mer sjeldent problem. Grunnen kan kanskje skyldes at at vi spiser mindre mat som inneholder magnesium, og i tillegg reduseres magnesiuminnholdet kraftig når vi bearbeider maten. At vi har en slik epidemi gående i vårt samfunn, og at “ingen” vet om det er for meg helt uvirkelig. Megnesiummangel vises sjeldent når du tar helsjekk hos legen, fordi megnesium blir målt i serumet. Serum er det som er igjen av blodet når vi fjerner alle cellene. Magnesiuminnholdet i serumet er i kroppen strengt regulert for å holde et stabilt nivå, og det slår derfor ikke ut på blodprøver med mindre mangelen er svært kritisk.

Urovekkende, ikkesant? !

 

Før jeg prøvde magnesiumolje visste jeg ikke at det kunne påvirke rastløse ben overhodet. Men jeg merket det allerede neste dag at plagene var helt borte.  I tillegg hadde jeg mer energi! Jeg anbefaler å bruke spray som man sprayer på kroppen, fordi huden absorberer magnesium svært lett, i forhold til fordøyelsen, som har litt større problemer med å ta opp magnesium. Hvis man har magnesiummangel så kan man til og med merke “effekten”, ved at huden begynner å klø etter man har sprayet seg. Det kan være ubehagelig, men betyr at kroppen trenger magnesiumet du har påført, og vil etter hvert gi seg. Etter noen dagers bruk så har kløingen gitt seg. Jeg bruker oljen i 1-3 dager, og bruker det ikke igjen før jeg merker at effekten dabber av. Selvom ren magnesium ikke er en olje, er konsistensen ganske lik, og blir dermed kalt olje. Den er ganske klissete, og jeg vil ikke ha det i klærne mine, eller i sengen. Derfor sprayer jeg meg på overkroppen etter jeg har dusjet på kvelden, og tar på meg en myk bomullskjorte før jeg legger meg. 

Hvis du er så heldig å ha badekar så kan du ta et bad i magnesiumsalt (magnesiumklorid) eller epsomsalt (magnesiumsulfat), som gjør akkurat samme nytten! Et deilig fotbad kan du også bruke. Du får kjøpt magnesium som tilskudd, olje og salt i de fleste vanlige helsekoster, men som sagt så anbefaler jeg ikke kosttilskuddene. De er ganske dyre, og har liten effekt. 

Hvis du ønsker å lese mer om magnesium så kan jeg anbefale denne siden etter et kort søk. Den er på norsk, og lett forståelig. Jeg så også at den inneholder en liten liste over mat som inneholder mye magnesium. 🙂 

 

Til slutt vil jeg bruke et lite sekund på å vise dere min nye freshe genser som jeg fikk av min gode og søte venn Ingvild i bursdagsgave i helgen! Den er jo allerede halvveis med i innlegget, så hvorfor ikke. Jeg har brukt den hver dag denne uken. Love it! 

 

Magnesium til folket!
Snart helg nå folkens, håper siste rest av uken blir flott! 

 

 

#magnesium #rastløseben #restlesslegs #tilskudd #helse #sykdom 

 

Dette er noe ALLE får til!

 

Altså. Brød har aldri vært min greie. 
Når jeg gikk på ungdomsskolen sluttet jeg å spise brødskiver, jeg ble kvalm og
følte meg ikke bra. Jeg har ikke glutenallergi, så det er ikke lett å si hvorfor.
Jeg klarte etter hvert ikke engang å svelge brød. I senere tid satt det kanskje
bare i hodet, men det tok mange år før jeg spiste min første skive igjen. 

Helt til jeg oppdaget surdeig! De fleste forbinder dette med utdaterte metoder,
men det var faktisk et poeng i å bake med surdeig. Gluten er et svært omtalt tema,
og pga. mye markedsføring har forbrukere begynt å tro at glutenfritt er synonymt
med sunt. Det er absolutt ikke hele sannheten. Gluten er faktisk protein!
Det som gjør gluten problematisk for svært mange er at det er tungt fordøyelig.
I en surdeig bryter syre og enzymer ned mange av bindingene i glutenet, og gjør det
mye lettere for vår egen fordøyelse og gjøre resten av jobben selv. Dette er bare en av
grunnene til at jeg elsker surdeig, og jeg tenkte jeg skulle skrive mer utfyllende om det senere.

Nå skal jeg vise den enkleste oppskriften noen sinne på polarbrød av surdeig! 
Det tar 5 minutter å røre sammen, og krever kun vann, mel, chiafrø og surdeigskultur
for å starte syrningsprosessen. I all sin enkelthet er det bare å røre sammen ingrediensene,
vente 12 timer, legge passe store klatter på et brett og steke i 30 minutter på 180 grader. 

 

Her er min starter, den har nå levd i litt over et halvt år. 
Hvis noen av dere skulle ønske dere starter så deler jeg gjerne av min!

 

Et par ss med starter og rør ut starteren i lunkent vann. 

Jeg liker å røre ut starteren i vannet først, for å vite at det blir jevnt med starter i hele deigen,
eller røren i dette tilfellet. I tillegg liker jeg å krydre brødene, og nå hadde jeg i en halv ts rosmarin og en halv ts salt. 

Tilsett mel og chiafrø. Jeg byttet også ut halvparten av speltmelet med havregryn denne
gangen. Det er ca 40/40 med korn og 20% chiafrø i denne blandingen. Bare fantasien og
dine smaksløker setter grenser! Hvilket som helst mel kan brukes, men jeg har opplevd
at rug og bygg er litt vanskelig å heve med surdeig. 

Jeg ville bruke chia i disse brødene av fler grunner. 
Chia inneholder for det første mye proteiner, fiber, omega 3 og kalium blandt annet. 
Det er også lite kalorier og er veldig mettende. Når man legger chiafrø i bløt kan de
trekke til seg opp til 12 ganger sin egen vekt i væske, og bli litt geléaktig. De er med
på å bedre og fordøyelsen og kan være en fin erstatter for egg i bakst på grunn av
konsistensen de får når de er bløtlagte. Chiafrø begynner man nå å få tak i hos de aller
fleste dagligvare i Norge, men er aller billigst i Sverige. Inntil videre i alle fall. 

Rør godt sammen og spe på med vann til røren er passe tykk. Den skal ikke være fast,
men ikke helt rennende heller. Syrningsprosessen gjør deigen litt bløtere,
men chiafrøene trekker til seg mye væske! 

 

Etter å ha stått på banken i 12 timer skal røren nå se slik ut. Små hull skal synes igjennom. 
Et av bibroduktene til bakteriekulturen er gass, og det skaper luft i deigen. 
Den har altså hevet uten bruk av mengder med gjær fra butikken! 

 

Cluet er nå er å legge røren i like store kladder på stekebrettet, mens vi prøver å bevare
så mye av luften i røren som mulig. Ikke rør i bollen slik at luften går ut! Bruk en spiseskje, og skyll den gjerne under springen for hvert brød du legger på plata, da fester ikke røren seg så godt til skjeen. 

Inn i ovnen på 180 grader i 30-40 minutter. 

Surdeig er en levende bakteriekultur. Jeg syns det er vanskelig å få oppskriftene 
like hver gang, fordi det er mye som spiller inn på hvordan surdeigen oppfører seg. 
Hevetid, type mel, temperatur, miljøet på kjøkkenet f.eks. 
Denne gangen ble mine litt klissete inni, så jeg kunne kanskje stekt de litt lenger. 
De stod i 30 minutter. Men det er litt av sjarmen med surdeig syns jeg,
og det er moro å prøve seg frem litt! 

 

Syns du brødene dine blir for syrlige så lar de du syrne i færre timer, men minimum
7 timer for å åpne de mest problematiske bindingene i glutenet. 

Nam!

 

Jeg må tilføye til slutt at man lager vanligvis surdeig med samme konsistens som vanlig brøddeig, men nå skulle jo dette være en oppskrift på verdens enkleste polarbrød, og med rulling av deig og ekstra hevetid blir det med ett mer jobb. Du kan selvsagt lage brødene med en fast deig, spe på med mer mel til sy syns deigen har passe konsistens, la den da stå i 12 timer som vanlig og syrne, rull rundstykker eller passe størrelse polarbrød og legg på et brett, vent et par timer til så de får etterheve, og stek på samme måte. Har du ikke starter (enda!) kan du sikkert prøve uten, tilsett et par ss med økologisk, upasteurisert eplecidereddik! Syren i eddiken skal gjøre omtrent samme nytten som syren fra melkesyrebakteriene i starterkulturen, men jeg har ingen erfaring med å gjøre det samme selv. Du får heller ikke samme heving i deigen. 

Håper du har en fantastisk onsdag, og at du ønsker å prøve deg på surdeig! 
Jeg tenkte å skrive litt mer utfyllende om surdeig senere, enn så lenge
så finnes det mye bra på nettet, og menge flinke mennesker som gode tips
på grupper på facebook. F.eks. gruppene Melkesyregjæring eller Fermentering. 

 

Velbekomme!

#surdeig #polarbrød #chia #chiafrø #spelt #matblogg #havre 

 

Det er skikkelig kald høstluft i Oslo nå, og flere steder i landet snør det! 
Det finne ikke noe bedre enn å krype under pleddet med en kopp te
og en stor bolle med varm suppe på slike dager. 

 

 

I forbindelse med hode-til-hale bevegelsen, tenkte jeg å slenge meg på Sara Lossius
og lage hode-til-hale oppskrifter på tirsdager. 

Forrige tirsdag kjøpe jeg en hel kylling fra Stangekylling, og tilbredte 7 timer i
slowcookeren. Det ble igjen litt kjøtt og et helt kyllingskrog. Skroget la jeg i
en kjele og fylte med vann til det dekket,så lot jeg det småputre i 2 døgn etter
et raskt oppkok. Derfor hadde jeg nå deilig, næringsrik kraft å bruke som en
god base for min kyllingsuppe. 

 

Ingredienser: 

– Jeg brukte omtrent en liter kraft,
  men du kan bruke buljong eller krydder. 
– Et eple
– En polkabete
– En stor potet
– En stor løk
– Ingefær
– Gurkemeie
– Hvitløk
– En boks kikerter
– En boks kokosmelk
– Rester fra kyllingmiddag

Suppe er så enkelt! 
I all sin enkelthet så er det bare å slenge alle ingrediensene i en kjele og vente. 

Du kan velge å gjøre som meg, jeg brukte spiralizeren på alle grønnsakene, 
men et rivjern eller kniv og kutt de i biter gjør samme nytte.
Ha det i kjelen sammen kraften. 

Jeg bruner alltid løk, hvitløk, gurkemeie og ingefær litt i pannen
før jeg hiver det oppi med det andre, men det er ingen must.
Jeg liker bare ikke den markante løksmaken av rå løk. 

Ha i kylling, kikerter,  kokosmelk og fyll på med vann
så det blir akkurat så tykk som du vil ha den. 
Krydre med det du liker, jeg brukte litt indisk masalakrydder,
pepper, koriander, oregano og kardemomme. 

La det hele småputre til grønnsakene er møre. 

 

Litt sprøstekt bacon og sopp til topping. Og Espen er glad i hvitløk, så han dynket
likeså godt suppen med det. 

 

 

Kraft er en så fin ingrediens i mat! 
Langtidskokt kraft er svært næringsrikt, og inneholder mye proteiner,
blandt annet collagen,som er kroppens viktigste byggesten.
Det gir vakker hud og sterkere negler og hår. Det inneholder vitaminer
og mineraler, blandt annet kalsium som er viktig for sterkt skjelett. 
Kraft er også supert for god tarmhelse på grunn av enzymene det inneholder. 
Det kan gi deg mindre oppblåst mage og kanskje også bedre nattesøvnen din!  

Jeg anbefaler alle å koke kraft! 
Jeg liker best kyllingkraft fordi det har en mild smak, 
men kraft av storfe eller elg er fantastisk å bruke som base i brun saus. 
Ikke minst handler dette om å ta i bruk hele dyret når vi lager mat, 
det er en skam å kaste så mye bein som kan bli til en så næringsrik supermat! 

 

Håper du har en flott tirsdag!

 

 

#mat #kylling #suppe

 

 

Nå har jeg tenkt så lenge på dette. Jeg har jo alltid likt å dele, og har startet opp
bloggen fler ganger før. Men i går bestemte jeg meg. 

Jeg har nå drevet instagramkontoen with_lisamalene siden januar i år, 
og etter at jeg oppnådde 200 følgere i september, så har det bare eksplodert! 
På litt over en måned har jeg fordoblet antall følgere, og jeg får så mange tilbakemeldinger!
Det er så gøy! 

Og dermed begynte tankene og svirre. Skal jeg starte en matblogg? 

Jeg har vært opptatt av kosthold og god mat i mange år, men det var når
jeg begynte å lære om kroppens fysiologi og fordøyelse at det virkelig tok av. 
Det å se sammenhengen mellom mat og helse burde være den største selvfølge, 
men det er dessverre ikke alltid tilfellet. Ikke engang blandt mange leger. 

Hvordan kan det ha seg at sykdommer som var svært sjelden, 
eller til og med ikke fantes for 50 år siden, er normale tilstander nå?
Hva gjør vi nå, som vi ikke gjorde da? Eller, spørsmålet blir vel enda bedre slik:
Hva gjorde vi da, som vi ikke gjør nå? 

For meg så er mat så mye mer enn bare mat. 
Mat er glede og samhold. Mat er yrkesstolthet for tusenvis av norske bønder. 
Mat er helse og medisin. Mat er tradisjon og kulturarv. 
Noe mat er grønt og frodig. Noe mat er til og med dyr. 

Mat fortjener respekt.

Vi skal ikke bare importere tonnevis med soya. Eller bare spise fileten, 
for så å kaste resten av dyret. Vi skal ikke produsere mat som blir kastet. 
Vi skal ikke glemme å tenke på helsen vår, og barna våres sin. 

Vi skal vise respekt. 

For dyrene,  bøndene, miljøet og naturen. For oss selv, og kroppen vår. 
 

Målet mitt er å inspirere deg! 
Gjerne med en middagsrett eller to,
men aller helst vil jeg nå deg der det treffer hardest,
få deg til å gjøre en endring i livet ditt.  
 

Jeg kommer til å dele alt som faller meg inn å lage. 
Det er sunn, bærekraftig mat som alltid er hjemmelaget og som alle skal ha råd til. 
Vegan, rawfood, fermentering, husmannskost,
“on the go” for de travle, studentmat, you name it! 

Det tar nok litt tid før jeg finner bloggens nisje, 
men jeg vet hvilke prinsipper jeg står for,
og de kommer jeg til å beholde. 

 

Litt om meg
For to måneder siden flyttet jeg til Oslo med min samboer. 
Målet mitt er å studere ved Landbruksuniversitetet i Ås, NMBU,
og reise tilbake til bygda om noen år for å kombinere kunnskap om 
ernæring og matproduksjon på egen gård. 

Jeg trives godt i Oslo foreløpig, men som en aktiv hestejente
har det vært tungt å selge begge hestene og nå være hesteløs. 
Men det kommer nye tider og nye hester senere. 

Nå har jeg god tid til å fokusere på kosthold og andre ting
utenom jobben, og har planer om å studere kostholdsveileder
før jeg går videre til andre studier. 

 

Med meg til Oslo har jeg med meg mine to kaniner. Pimboli på 11 år og Sondre på 1 år. 
 

 

Jeg håper du liker min blogg, og at du har lyst til å følge meg på reisen mot å nå mitt mål! 

Ønsker deg en flott tirsdagsmorgen!