Grunnen til at jeg startet å blogge om mat var fordi jeg snakket høl i huet på alle rundt meg om sunn mat og helse. Jeg innså at jeg må få utløp for interessen min for mat på en annen måte, og startet instagramkontoen Lisamalenee. Etterhvert merket jeg at bilder på instagram ikke var nok for meg, og startet denne bloggen, hvor jeg kan skrive i det vide og det breie om alt som opptar meg, og om mitt budskap kan være til nytte for bare én person, så er målet mitt nådd. 

Jeg har kanskje ikke Norges største helseblogg, men jeg er umåtelig takknemlig for at akkurat du velger og klikke deg inn uke etter uke! Tusen takk. <3 

Det er ikke så lett å skrive om meg og mine hverdagslige ting har jeg merka, ikke fordi det er ubehagelig å dele, men jeg veit liksom ikke helt hvordan jeg skal flette det inn i innleggene mine med oppskrifter, hvis du skjønner? I tillegg så føler jeg at den Lisa dere ser i sosiale medier ikke stemmer helt over ens med den jeg er. Jeg tar ikke knebøy og spiser hjemmelaget, sunn mat hver dag, men jeg prøver så godt jeg kan. 

Så her serverer jeg deg 8 fakta som jeg trooor du ikke visste om meg fra før! 

 

1. Jeg er fra landet! 

Bosatt i Oslo nå, men er fra Odalen, nærmere bestemt Sør-Odal, og kommer til å flytte tilbake når jeg føler meg ferdig med bylivet. 
Odalen vil alltid være hjemme for meg. <3 Dette bildet er tatt fra Spigsetberget nå i jula, med utsikt over hjembygda mi. 

 

2. Jeg elsker å feste med jentene mine!

Det ser kanskje ut som jeg spiser grønne blader dagen lang og er definisjonen på sunnheta sjæl, men søndager er som regel ingen produktiv dag for meg, for å si det sånn, haha. 

 

3. Jeg er hestejente!

Småjentedrømmen som aldri gikk over… Det gikk nøyaktig en uke etter at jeg fylte 18 år, så stod hesten på stallen. Året etter tok jeg også hengerlappen for å enklere kunne komme meg rundt med hesten på egenhånd. Jeg hadde først en nydelig arabervallak på prøve, men det viste seg at den hadde problemer med framknærne. Så fikk jeg Dølahesten Svantesvold Loke, og to år etter det fikk jeg kaldblodstraveren Linnbo. Jeg solgte begge før jeg flyttet til Oslo, og de har etterlatt et stort tomrom i hjertet mitt. 

 

4. Jeg har to hoppekaniner!

Selv om jeg flytta til Oslo så orker jeg ikke tanken på å ikke ha dyr i livet mitt. Jeg ble introdusert for kaninhopping da jeg var 11 år, og har holdt på med kaniner siden det. Jeg har drevet med både avl, hopping og utstilling. Interessen har gått litt opp og ned, men jeg har fortsatt to kaniner som jeg hopper med fra tid til annen. 

 

5. Min største drøm er å bli bonde 

Jeg har hatt lyst til å bli bonde så lenge jeg kan huske, og mamma sier at når jeg var 4 år, så svarte at jeg ville “bli en bondegård” når folk spurte hva jeg ville bli når jeg ble stor. Når tiden kommer for å flytte hjem til Odalen blir det nok en gård, med masse aktiviteter for bygda i helgene og nydelig lokalprodusert mat fra lykkelige dyr i gårdsbutikken! Om bare drømmer ble til virkelighet da, hehe. 

 

6. Min guilty pleasure

Så er vi tilbake til denne sunnheta da. Det er det stikk motsatte av det kostholdet jeg fronter på bloggen min, men jeg er bare et menneske og jeg elsker pasta med ost. Jeg har utarbeida mange sunne varianter som er helt nydelige, men mac n’cheese er min comfortfood og hvis jeg er lei meg så må jeg ha the real deal. Det er helt greit så lenge man ikke spiser det hver dag! Jeg hadde ingen bilder av pasta med ost, så min veganske versjon laget med squashpasta får duge. 

 

7. Jeg har bodd i snøhule…

… for én natt! Når jeg gikk på landbruksskolen så hadde vi friluftsliv på 1. året, og det var obligatorisk å være med på snøhuletur. Hulen skulle graves selv, og vi måtte sove i den. Vi var ganske forbanna for å måtte være med, og det ble ikke noe bedre av at læreren sa vi kom til å se tilbake på dette med gode minner. Jeg trudde han var spenna gal, men det viser seg at han hadde rett. Det var en utrolig slitsom tur, men jeg ville ikke vært foruten. 

 

8. Jeg er superintrovert og har sosial angst

Jeg har vært ekstremt sjenert så lenge jeg kan huske, og fram til 9. klasse så turte jeg nesten ikke å snakke med folk. Det er noe jeg jobber med hele tiden, og har blitt veldig flink de siste årene, om jeg får si det selv, men skrekken for nye folk er der fortsatt. Om vi møtes på et arrangement så er det mest sannsynlig du som må si hei først, hehe! Jeg må også slappe av etter å ha vært sammen med folk, for eksempel etter å ha vært på fest eller hatt besøk av ei venninne ei helg. Jeg elsker å være med venner eller å gå ut som sagt over her, men det tapper meg for energi og jeg må hvile etterpå. 

 

Det var litt om meg! Innlegget var overraskende emosjonelt å skrive, spesielt når jeg skreiv punktet om hestene. Jeg savner de virkelig så mye! Men det var gøy å lage innlegget, og koselig å lete igjennom gamle bilder og mimre litt. Noe visste du kanskje fra før? 

 

 

 

#livsstil