hits

Lisa Malene

- Helse / Livsstil / Milj -
  • 04.02.2018
  • "Det er ikke sunt vre s sunn!"

    Er du lei av at alt skal vre s sunt? Fettfri her og sukkerfri der, og sunn ditt og datt, vi blir bombardert hele tiden fra reklamer og sosiale medier, og gjerne i kombinasjon med godt trente personer. Hvorfor sier jeg dette, jeg som skriver en helseblogg? 

    Jeg tenker at et sunt kosthold og sunn tankegang er gi kroppen sin den nringen den trenger for gi deg en sprudlende god hverdag, og det har ingenting med vektnedgang eller hvordan kroppen ser ut gjre. For min del s er en sunn livsstil en mte vre glad i meg selv p, og det gir meg en god flelse vite at jeg har gjort noe godt for kroppen min, p samme mte som jeg fr en god flelse av glede noen andre. Helse og sunnhet for meg er ren egenkjrlighet, ikke noe annet. 

    Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg fikk en kommentar fra en kollega her som dagen som provoserte meg fryktelig mye. Jeg var p pauserommet og koste meg med en skikkelig god grnn smoothie da personen sier:

    "sj, hva r det der? Det er ikke sunt vre s sunn!" 

    1. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen f hre slike kommentarer, og jeg klarer ikke la det ligge, fordi jeg blir s irritert av tenke p det! For det frste s kan man ikke vre for sunn, fordi da er det bikket over til  bli usunt. Ja, brokkoli er sunt, men det er ikke sunt bare spise brokkoli, om du skjnner? I tillegg s er ikke helse bare fysisk, vi har ogs en psykisk helse. Jeg fler meg bra av drikke en smoothie, fordi jeg vet at jeg gir kroppen min mange gode byggeklosser til  lage nye, friske celler av, og da koser jeg meg ogs med sjokolade, pizza eller l, om jeg har lyst p det, med god samvittighet. Eller en smoothie til, fordi jeg klarer nemlig kose meg med det ogs, jeg! 

    2. Det bringer meg over p poeng nummer to, som er det at det er bare jeg som veit hva jeg spiser! Jeg satt og koste meg med en skikkelig grnn smoothie til mellommltid, men ingen andre enn meg visste jeg skulle spise burger med stekte poteter til middag. Dessuten, jeg dmmer ikke andre som sitter og spiser sjokoladeboller til lunsj hver bidige dag, hvorfor skal andre dmme meg for drikke smoothie? Vi har alle ansvar for egen helse, og det er ikke rettferdig at noen m godta bli hakket p fordi de gjr en innsats for helsa si, av misunnelige personer som sitter p rumpa hele dagen og er bitre for at tyngdekrafta ikke gjr dem en tjeneste. 

    3. Det siste som ofte provoserer meg er at enkelte sier "sj" til mat, uansett ssen mat, men i dette tilfellet var det en grnn smoothie. Nei, fargen var ikke s delikat, og det hadde definitivt ikke blitt noe bilde av den p bloggen, men gir det tillatelse til kommentere det, samtidig som jeg faktisk sitter og spiser det? Mat er ikke ekkelt, uansett om det er sardiner eller erter. Mat er et ndvendig onde som mange mennesker i verden ikke har rd til, og det er et fantastisk produkt av hva moder jord og en hardtarbeidende bonde har skapt for oss. Det er dypt respektlst si sj til mat, og om man liker matvaren eller ikke er helt urelevant. 

     

    Flere slike kommentarer jeg har hrt gr igjen: 

    - Ikke rart du fikk prolaps/ble skadet, du som trener s mye!

    - Det m da vre lov kose seg! 

    - Jeg syns du har blitt s tynn, ta en runde til, du!

    - Treningen / maten har gtt til hodet p deg! 

    - Rart du ikke gr ned i vekt, du som bare spiser kaninfr! 
     

    Et lite rant der alts. Har du opplevd f slike kommentarer noen gang? Hva har du ftt hre som provoserte deg? 

     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA

    Sharing is caring sier Gaia. <3 

     

     

     

     

     

  • 05.06.2017
  • 4 gode grunner til kjpe mat rett fra bonden

     

    Det er ikke rent sjeldent du finner rd p min blogg om kjpe kologisk mat, kjtt fra gressfra dyr og aller helst betale rett til bonden selv. Kanskje ikke s rart, ettersom hele min visjon rundt bloggen er bygget opp rundt dette, og det er det gode grunner til. Jeg kunne antakeligvis skrevet side opp og side ned om viktigheten av kjpe lokalt og rett fra bonden, men det skal jeg spare deg for. I dag har jeg skrevet ned fire grunner jeg finner svrt viktig, og hvis du nsker g dypere inn i viktigheten av kjpe animalske produkter fra norske bnder kan du lese dette innlegget: DYRENES BNN. 

     


    Trykk p bildet for komme til facebookgruppen "Mat fra bonden".
    Bildene er tatt av Mette Tollan, Melinda Lnning og Line Fredheim. 
     

     

    1. Dyrevelferd
    Dette er mitt #1 hjertesak nr det kommer til matproduksjon. Jeg mener at alle har rett til et godt og verdig liv s lenge de lever. Vi mennesker har ansvar for at alle husdyr fr den omsorg og kjrlighet de fortjener, og det er ikke bare bondens ansvar, men i alle hyeste grad ogs deg som forbruker sitt ansvar. Du velger selv hvor du legger igjen dine penger og hva du sttter. Selv sttter jeg aldri import, av og til Nortura og andre norske store distributrer og aller helst legger jeg pengene mine rett i lomma p en omsorgsfull og hardt arbeidende bonde. P den mten bidrar du ikke bare til lnne arbeid som allerede er utfrt, men gi bnder en sikkert for fremtidig produksjon og salg, og p lang sikt gir du flere mulighet til handle lokalt og kortreist. 

     

    2. Norsk landbruk
    Landbruksoppgjret er svrt omdiskutert, og mange mener bndene er for kravstore. Realiteten er at fra 1970 til 2010 ble det lagt ned 112.000 grdbruk i Norge, det er hele seks grdsbruk om dagen! De som blir hardest rammet er de som driver smtt og holder til i alle landets kriker og kroker. Det er et resultat av at bndene hele tiden m produsere raskere og mer effektivt, fordi vi vil ha billig mat. Bare de med store, sentraliserte grdsbruk har til slutt konomi nok til produsere maten din. Hva skjer hvis andre land stenger eksport av matvarer i fremtiden fordi de trenger maten sin selv, og norsk matproduksjon er historie? 

    Vi har veldig mange grunner til bevare Norsk landbruk, vi hindrer kulturlandskap og skog i gro igjen, vi har god mattrygghet med lite sykdom og antiniotika, det gir ti-tusenvis av arbeidsplasser, vi har et strengt regulert mattilsyn, vi ivaretar norsk kultur og norske tradisjoner og ikke minst har vi forutsetning til brdf egen befolkning, alt dette og mye mer hvis bonden har konomi nok til betale utgifter. Syns du det er riktig at du betaler 18,40 kr for en liter melk, nr bonden fr 4,87 kroner for den samme literen? 

     

    Norsk landbruk er med bevare biologisk mangfold:

     


     

    3. kologi, brekraft og milj
    Dette er etterhvert litt oppbrukte ord, og kologisk mat har dessverre etterhvert ftt et "drlig" rykte, mye takket vre programmer som blant annet Folkeopplysningen. Diskusjonen gr ofte ut p om maten er sunnere eller ikke, men det er bare en av aspektene rundt kologisk mat. Det vi ogs m ta i betraktning er temaer som milj og dyrevelferd. Kun rundt 3% av Norges areal er dyrkbar mark, og ved hjelp av monokultur og sprytemidler kan fruktbar jord tappes for nring og rett og slett bli ubrukelig i mange r, det delegger ogs forholdene for insekter og mikroorganismer som er livsviktige for god og fruktbar jord og pollinering av planter. Husdyrhold ute i skog og p mark gjdsler jordsmonnet naturlig, og binder dessuten karbon i jorda som er et stort miljproblem. Du kjper ikke automatisk kologisk mat ved kjpe rett fra bonden, men det er kanskje lettere velge blandt produsenter du selv nsker, enn nr du kjper i butikken. 

    Brekraft er ogs s mye mer enn fotsporene vi legger igjen her p kloden. For eksempel s er det ikke brekraftig for bonden om vi importerer billig mat fra utlandet, slik at Norgesgruppen og Coop m krige om matprisene, og bonden sliter for f endene til mtes og til slutt tvinges til legge ned sin produksjon. Det er jo heller ikke srlig brekraftig for Norges fremtid at vi ikke klarer brdf oss selv, og er avhengig av import for ha nok mat.  importere tonnevis med kjtt, ananas og soyabnner fra andre siden av verden som m fraktes i store cargoskip setter sine spor det ogs. 

     

    4. Helse
    Jeg skal ikke si at en gulrot du kjper rett fra bonden er sunnere enn om den hadde vrt innom et lager og s havnet i butikkhyllen. Men som med alt annet her, s m vi trekke inn flere aspekter. For eksempel er det ingen bevis enda p kologisk er sunnere enn konvensjonell mat, men det vi vet er at glyfosat, som er det mest brukte sprytemiddelet i Norge, skaper store ubalanser i tarmfloraen vr. En tarm i ubalanse har sammenheng med en rekke sykdommer, som diabates, hjerte- og karsykdom, psoriasis, ME, allergier, angst og depresjon, leddgikt og fibromyalgi og mange andre autoimmune sykdommer. Mat rett fra bonden er heller ikke prosseset. For eksempel pasteurisert melk fra butikken er mye mer denaturalisert enn r og naturlig melk fra tanken (selv om dette utrolig nok er ulovlig for bnder selge i Norge!). Kjtt fra gressfra dyr er ogs sunnere, har mer omega 3 og mye bedre p smak. Dyrenes egen helse er ogs viktig. En bonde med frre dyr har naturligvis mer tid til hvert enkelt individ, og det gir bedre helse, mindre antibiotikabruk og lykkeligere dyr. 

    Videoen under illustrerer hvordan tarmfloraen vr fungerer, og glyfosat har stor negativ innvirkning her. 


     


     

     

    Disse temaene skriver jeg ofte om p bloggen. Det jeg derimot har skrevet lite om er hvor du fr kjpt denne maten, og det er rett og slett fordi det er det forelpig ingen enkle svar p her i Norge. Du kan bruke Google og finne produsenter nr deg, eller du kan g inn p Bondens marked finne nr dette er i ditt distrikt for nevne noe. 

     

    Mat fra bonden

    Det jeg ogs har gjort er lage en gruppe p facebook som heter
    "MAT FRA BONDEN". 

    Denne gruppen skal vre en pen plattform hvor alle entusiaster for norsk og smskalaprodusert mat er velkommen. kologi, dyrevelferd og brekraft er i fokus!
    Vre enestende matprodusenter i dette landet str fritt til markedsfre seg selv og sine produkter. Grndere som brenner for sttte lokal og sunn mat kan promotere sin butikk eller produkter. Og ikke minst kan den matglade og bevisste forbruker etterlyse det de smakslkene mtte nske, rett fra bonden selv! 

    Jeg hper du vil melde deg inn i gruppa, og husk dele den slik at s mange som mulig ser den! Bli med bevar et trygt, norsk landbruk og sttt opp under vre fantastisk produsenter i dette landet. 

     


    Trykk p bildet for komme til facebookgruppen "Mat fra bonden".
    Bildene er tatt av Mette Tollan, Melinda Lnning og Line Fredheim. 

     

    Hper du har hatt en flott pinse og kost deg med familie og venner. Jeg vet at landets bnder har brukt pinsen i fjset for stelle dyrene, slik de gjr 365 dager i ret, og mange har sikkert brukt helligdagene ute p jordet ogs. Det har de gjort fordi de er lidenskapelig opptatt av matproduksjon og god kvalitet, og de vet at den dagen den siste smula er spist opp...

    Ja, den dagen er vi ille ute. 

     

    Kjre alle bnder, tusen takk skal dere ha. 

     



     

    #landbruk #norsklandbruk #norgetrengerbonden #kapitalisme #samfunn #politikk #helse #debio #kologisk 

  • 05.04.2017
  • Tomrommet i meg

     

     

    Hele livet har jeg alltid vrt omringet av trr og endelse jorder, mange dyr og hester, gjrme og grnne enger. bo p landet har formet hele meg. Slik jeg er i dag, er jeg p grunn av en oppvekst med mye aktiviteter ute i det fri og mage tusen timer ute sammen med dyr, hyt oppe p varder og lang nede i dalene, i stekende sol og i bitende kulde. Slik er ikke livet mitt n, og jeg fler et stort tomrom. 

    Jeg har lenge flt at jeg nsker vre mer personlig p bloggen. Det kommer av at jeg fler p presset om mtte vre s perfekt hele tiden. Konstant er jeg stresset over mtte vre flink, man m passe p spise sunt og trene, ha et ryddig og rent hjem, sove nok og st opp tidlig og s m man for all del ikke glemme vre lykkelig. Jeg er opptatt av helse, bde fysisk og psykisk, og syns temaene er viktige  belyse. P lik linje med resten av majoriteten, er livet mitt selvflgelig ikke perfekt, og det er helt greit. Ingen ser perfekt ut, er perfekt og ingen skal bli det heller. Derfor nsker jeg ha et sunt fokus rundt temaene, og normalisere det vre et menneske i den virkelige verden. Ingen lever i en tulleverden der alt er perfekt, det gjr heller ikke jeg, men det kommer ikke fram p bloggen og mine andre sosiale medier. Jeg fler at Lisa p internett ser ut som er jente som sprudler av glede hele dgnet, er fit og sprek og lager mat fra bunnen til hvert eneste mltid. Det er s overfladisk og det er s feil. Det er ikke idealet jeg nsker at du leve opp etter, det er urealistisk og det er ikke en gang meg. Jeg nsker vise at alle har utfordringer og du er helt lik som alle andre. Ingen av dine flelser er feil eller ubetydelige, du er svrt verdifull og selv om du ikke alltid fr til alt du nsker s burde du f vite at du gjorde en himla god innsats. At noen andre p din alder har mastergrad og ikke du, eller at andre har hus og barn og ikke du, gjr deg ikke udugelig og lat. En mamma med tre sm barn eller en mastergradstudent mter p utfordringer hver dag de ogs, selv om det kanskje ikke ser slik ut fra ditt ststed. Ingen er bedre enn deg, din eneste konkurrent er deg selv. 

     

    P bakgrunn av dette nsker jeg ogs dele mer av meg selv p bloggen, men det er faktisk ikke s lett som man skulle tenke seg. Det er en grunn til at dette maset etter vre perfekt er her, og det mye p grunn av at folk bare deler sine solskinnsbilder og happy days p internett. Det er fullstendig forstelig, fordi det ligger ikke i vr natur og blotte vres svakheter, og ingen skal heller klandres for dele momenter og oppnelser de er stolt av med millioner av andre p the world wide web, det er en fantastisk god ting! Men dette gjr at det ikke er s lett dele utfordringer heller. Er du en drlig person hvis du lager en film hvor du sitter og klager inn i kamerat i 5 minutter, eller er du modig som forteller pent om vanlige folks hverdagslige utfordringer, slik at andre ikke fler seg s alene? Jeg kan i alle fall ikke fortsette denne bloggen uten og vre rlig med deg. S det skal jeg vre, og jeg vil starte med fortelle historien om hvordan jeg fler at jeg har mistet en del av meg selv. 



     

    P mange mter vil dette vre det frste innlegget hvor jeg skriver om min reise mot n min drm om bli bonde, som jeg tidligere har nevnt med svrt f ord her p bloggen. N har jeg kvinnet meg opp i flere uker, s her har du min historie om hvordan jeg kom hit jeg er i dag, og hvordan jeg fler at jeg mistet av del av meg selv p veien. Dersom dette er totalt uinteressant for deg og du ikke fr noe utbytte av lese, vennligst la vre. :) 

     

    Jeg har aldri vrt noe skolegeni, og gikk faktisk p grdsskole hver fredag fra 7. trinn til og med ut ungdomsskolen. Kaniner og hest betydde en stor rolle for at jeg skulle komme opp p det nivet jeg kom p nr gikk ut av ungdomsskolen med karakterer gode nok til komme inn p Media til og med, som p det tidspunktet hadde et inntakssnitt p 4,2. Etter to r p videregende fant jeg ut at jeg nsket bli lrling istedenfor g 3.ret og f en studiekompetanse jeg ikke kom til f bruk for allikevel. Jeg ble lrling i 2012 og var lrling i mediegrafikerfaget i 8 mneder. I lpet av den tiden hadde jeg rukket bli 18 r, f egen leilighet, ta lappen og f meg hest, og da jeg fant ut at dette aldri ville vre yrket for meg sluttet jeg og mtte flytte hjem igjen. Jeg brukte et r p jobbe og kose meg med hest, tok hengerlappen og kjpte hestehenger s jeg kunne komme meg p treninger p egenhnd. Jeg begynner innse at jeg er svrt opptatt av denne livsstilen, og at jeg i aller strste grad nsker skape meg en arbeidsplass rundt hester p min (fremtidige) egene grd. Jeg ville bli lrling i hestefag og sammen med min gode venninne Malin bestemte vi oss for flytte til et nytt sted og begynne p Heste- og hovslagerlinja, noe som skulle bli begynnelsen p et eventyr uten like. 

    Landbruksskole var fantastisk, jeg lrte s mye p skolen og ble utrolig motivert og inspirert. Jeg tilbragte hver dag sammen med likesinnede hestejenter og Malin, hennes hest Lucky, min kjre dlahest Loke og jeg, bodde p internatskolen sammen. Vi hadde en tung internathverdag, det var ikke lett vre 20 r og bo med en veldig stor gjeng 16-ringer. De fleste var alle veldig flotte mennesker, men enkelte i tenra som akkurat har flyttet fra mors rede ble ofte litt mye for meg. Det ble mye drlig svn og irritasjon i timene, under mltider og ellers. Under oppholdet hadde vi to vikarlrere som var studenter ved landbruksuniversitetet i s, og disse jentene viste seg bli de som skulle snu min verden helt opp ned. 

    Universitet har vrt et uoppnelig, skremmende og ukjent fenomen for for meg i alle r. Det var der den flinke delen av befolkningen gjorde av seg etter videregende, nr vi andre mtte ut i jobb. Men jentene fra s viste meg en helt annen side av det hele som jeg ikke ante eksisterte. Jeg som hadde sett for meg at min skjebne er mte hestemkk og lre lidenskapelige unge jenter hanskes med hester, s plutselig for meg biologi p celleniv, utvikling av fr sammen med noen av verdens dyktigste fagfolk og forskning som en del av min fremtid. P dette tidspunktet hadde jeg allerede skaffet meg lrlingplass i en topp moderne stall hos noen av Norges legende innen trening og rehabilitering av hest. Jeg husker dagen jeg hadde en 20 minutters samtale med en av jentene fra s som om det var i gr. Jeg var overbevist om hva min fremtid skulle bringe, og lp inn p rommet for ringe jobben jeg hadde ftt, med den vemodige beskjeden om at jeg hadde bestemt meg for studere i stedet. S var vi i gang. 

    Jeg har aldri visst hva jeg ville med livet mitt. Jo, jeg hadde interesser og lidenskap, men penger tiltrekkes ikke av luft og kjrlighet. Det er helt avgjrende ha en jobb hvor man har en ok inntekt, nok til ha et trygt hjem og litt salt p maten, men s mye mer enn det er ikke ndvendig for meg. N visste jeg at jeg kunne studere, og jeg visste at Husdyrvitenskap var mitt kall. For frste gang i livet hadde jeg et konkret ml og jobbe mot, og det fltes s tilfredsstillende. Nr jeg sommeren 2015 var ferdig p hestelinja, tok jeg turen hjem med en hest rikere enn jeg dro ned med, et ml om ta studiekompetanse mens jeg bodde hjemme og levde p studieln og kose meg skikkelig med hest og travsport, fr jeg ved rets slutt skulle selge begge hestene og flytte til kjresten i Oslo for endelig starte studiene p s. 

    Den nye travhesten min gjorde at jeg hadde et kjempeprosjekt og jobbe med, og han ga meg enorm glede og en utfordring jeg aldri hadde hatt fr. Samtidig hadde ikke jeg og dlahesten vre glansdager, s da jeg kom til det punktet hvor jeg var tvunget til selge en av de p grunn av konomi mtte det bli han. Noen har kanskje sett filmen fra dagen hvor jeg sendte min kjreste Loke av grde til sin nye eier, det var en av de tyngste dagene i mitt liv. 

    Salget av Loke gikk ikke helt som planlagt, og er et kapittel i seg selv. Men resten av ret gikk som det skulle, jeg gjennomfrte alle fagene med glans og treningen av travhesten Linnbo gikk fremover med stormskritt. Mlet var f oppleve egentrent hest i lp fr jeg skulle selge han og flytte til Oslo, men s langt kom vi dessverre ikke. Selv om han kunne blitt satt for prvelp da jeg solgte han, flte jeg at det var feil gjennomfre det kun for mitt eget ego, fr jeg visste 100% at hesten var klar for dette. Det var veldig tungt ta farvel med han, selv om jeg hadde vrt klar over at dette yeblikket ville komme helt fra jeg kjpte han. Etter hestesalget tok det ikke lang tid fr jeg solgte bilen. S dro hestehengeren, og den dyre, flotte dressursalen min. Livet var tomt n, jeg ble og er fortsatt en hestejente uten hest. 

     



     


     

    Underveis i dette ret hadde jeg oppdaget at jeg har en kjempelidenskap for kosthold og ernring. Jeg hadde allerede startet dele oppskrifter p Instagram og det gikk veldig bra. Jeg lrte mye hele tiden, og det fascinerte meg stadig hvordan jeg kunne koble det jeg lrte i biologi p skolen, inn i hvordan kroppen utnytter seg av nringsstoffene vi putter i den. Plutselig hadde kjresten min og meg blitt samboere i en flott leilighet i Oslo, og jeg var i en 100% stilling p taxisentralen. Livet smiler, det er mengder med flotte matbutikker rundt meg og jeg startet opp bloggen min. Endelig hadde jeg ftt det jeg hadde nsket meg i veldig, veldig mange r. Egen leilighet, fri fra ansvaret vre hesteier (for en stund) og tid til vre ung og dristig. Jeg var enda et steg nrmere drmmen om studere p s, for s flytte tilbake p landet og starte det livet jeg nsker ha. Det kunne leve av grden min. 

    Det har ikke helt gtt som planlagt. Planen om ta fagene jeg mangler for komme inn p s gr tregt, og selv om jeg har en jobb og er trygg konomisk, har et vidunderlig forhold med samboeren min, fikk ha med de to kaninene mine og holder p med kosthold og blogging hver dag, var det noe som var galt. Men jeg klarte ikke sette fingeren p hva. Etter et par veldig tunge mneder gikk jeg til legen og kom ut derifra med 40% sykemelding. Hun sa jeg var deprimert. Det var en tung beskjed f, men samtidig en lettelse vite at flelsene jeg flte var for en grunn og at jeg ikke var udugelig og lat som jeg hadde flt meg i flere mneder. Det som starter som en uskyldig negativ tanke om deg deg selv inne i ditt hode kan utvikle seg til bli et problem hvis ikke du tar et oppgjr med deg selv. Tanker om at du burde ftt til mer, du burde kommet lengre i livet, du har noe uoppgjort med kolleger eller venner, du fr ikke til noe, du er stygg, overvektig eller ikke flink nok p skolen. Det er kun ditt hode som tenker slik, og det er ikke greit si slikt til seg selv. Du ville aldri sagt slike ord til din beste venn, det ville vrt helt grusomt. S hvorfor fortjener du hre de ordene selv? Du gjr ikke det. Det er kun du som har mulighet til gjre endringen i eget liv, er du ikke fornyd med en ting s er det kun du som fr endret det. Det er ingen andre enn du som vet hva dine innerste nsker og drmmer er, og er noe galt, s er du den eneste i hele verden som fr sagt ifra om det. Du ville aldri nlt med ta grep dersom du s din beste venn ha et problem. S hvorfor nle hvis du selv har et problem? Det er ikke klaging. Du har like stor rett til nske deg noe godt for deg selv, som alle andre i denne verden. 

     



     

     

    Jeg har vrt hesteeier siden 2012, jeg har hatt egen bil, og har som sagt vrt omringet av jorder og skog og hatt en aktiv hverdag hele livet. N bor jeg i Oslo og har en stillesittende jobb og ingen hest. Men jeg kommer til n mlet mitt om en dag f en bachelor og leve av egen grd. Produsere nringsrik, brekraftig og ren mat til folket og lre bort alt jeg kan om helse, kosthold og ernring slik at s mange som mulig kan ha en frisk og glad hverdag. Dette er bare en midlertidig og ndvendig fase p veien for komme dit, og jeg m fokusere p det jeg har som er positivt. Jeg har gode forutsetninger for klare skolen, jeg har en stttende samboer og jeg har en lidenskap som jeg vet vil vre essensiell ha med meg p reisen for vite hva jeg jobber mot og for bli lykkelig. Selv om mange har kommet s mye lenger enn meg og har egen bolig og mange dyr, har de andre ml de m jobbe mot og andre utfordringer som jeg ikke kan tenke meg en gang. Ingen er p samme sted i livet, og du m finne dine egne positive ting du m fokusere p. Nr jeg gikk p landbruksskole mtte jeg fokusere p f gode karakterer, ha det gy i fagene jeg likte og ha det hyggelig med hesten min. Nr jeg tok pbygg mtte jeg fokusere p og f stkarakter i all fag og ha s og at jeg gledet meg til flytte hjemmefra (igjen!) i sikte. N m jeg fokusere p alt det morsomme jeg kan gjre uten ansvaret vre hesteier, alt jeg ikke fr gjort nr jeg er mor og har en hel grd ta meg av, og fortsette og bruke drmmen som et lokkemiddel for ta fagene jeg mangler. Vi finner ting sette fingeren p i alle faser av livet, og alle har forskjellige utfordringer. Selv om det er vanskelig, m vi prve se rundt de tingene, og finne de gode sidene med stadiet vi er i akkurat n. Finner du ingen positive sider er det p hy tid og gjre en revurdering av hva i alle dager du holder p med, sette seg opp noen verdier som er viktig for deg, og ta alle livets valg basert p de verdiene. Alt fra hvilken kaffe du velger til frokosten til hvor du nsker bo. 

     



     

     

    Jeg fler at jeg har et tomrom inni meg. Hver eneste dag drmmer jeg om flytte til grd og leve drmmen, men ogs da kommer jeg til ha utfordringer jeg ikke kan se for meg n. De kommer senere, og de skal vi ikke tenke p n. N m jeg glede meg over det jeg fr til med bloggen og matlaging, jeg m fokusere p ting jeg kommer til savne ved bo i Oslo og sette pris p alle mulighetene man har i denne fasen av livet. Det som m drive meg, er tanken p ikke angre p ungdomsrene, at jeg ikke flytter tilbake til landet for tidlig og misser ut p mang en vill helg p byen og hyggelige kvelder med gode venner. Jeg m tenke p alt det gode som kommer til skje meg dersom jeg holder dette fokuset. Og det m du ogs. 

     

    Veien min mot mlet kommer til bli lang, men jeg skal n mlet og veien skal bli til mens jeg gr, derfor jeg nsker skrive om det hele. Fra og med i dag til jeg str der med min ferdige grdsbutikk og skal ha pen dag. Jeg vil dele gleder og sorger, oppturer og nedturer. Jeg vil dele de ekte sidene ved vre et menneske, de tunge dagene og de gode oppturene. En dag skal jeg f muligheten til fylle tomrommet i meg igjen, og da skal jeg vre skikkelig godt rusta med en utdannelse i ryggen og mange gode og innholdsrike ungdomsr og se tilbake p. Nr jeg ser tilbake har jeg hatt mange tunge tider  komme meg igjennom, men det har frt til at jeg er der jeg er i dag, og det er jeg ikke annet enn ekstremt stolt og fornyd med ha ftt til, tross alt. En gang i framtida skal jeg se tilbake p rene i Oslo og tenke at det var jammen noen flotte r, og alle problemene vil vre lst og glemt med tiden. En gang i framtida str jeg der som en sterkere person, bare p grunn av det jeg opplever her og n. Og det gjr du ogs, tro meg. 

     

    All the love;

     



     

     

    #mentalhelse #psykiskhelse #hest #utdanning 

     

     

     

  • 17.02.2017
  • Dyrenes bnn

     

    Kjre leser. Dette er en sak som str mitt hjerte utrolig nrt, og som jeg ikke kommer til f stresset om nok her p bloggen. Siden jeg ikke er en av de som tror at veganisme er lsningen som kommer til sl an p verdensbasis, og heller ikke er det beste for folkehelsa, s har jeg andre prinsipper og verdier som jeg lever etter. Jeg elsker virkelig dyr, men det betyr ikke at jeg syns det er etisk feil spise dyr. Det jeg derimot syns er etisk feil er drlig dyrevelferd og fre dyret med mat den ikke er ment for spise, for f raskere tilvekst og bedre profitt. Alt som gjr at penger blir viktigere enn dyret, er feil for meg. Hver eneste krone vi velger spare p kjpe billig kjtt gr til syvende og sist ut over dyret p en eller annen mte. Jeg tror ikke mennesker med vilje velger og sttte dyremishandling, jeg tror det handler om kunnskap. 

    S vr s snill, kjre deg. Hr dyrenes bnn, hr min bnn. Vr nye med hva du velger sttte. 

     

    Lykkelige kyr p sommerbeite



     

     

    N sitter jeg med s mange tanker i hodet og de skal herved skrives ned og publiseres til allmennheten. Jeg er sint, frustrert, oppgitt, kvalm og fler meg maktesls. Mens man p den ene siden fr hre hvor fantastisk det er for helsa, miljet og dyrene og bli veganer, fr vi fra andre siden se bnder som ler av at kupromp er synderen til global oppvarming og melkekartonger som viser et idyllisk dyreliv p store gressenger. Innflytelsesrike bloggere og skremselspropaganda gjr at vi n har en vegansk blge over landet vrt, hvor dyrevelferd, milj og etikk er de strste motivatorene. P den andre siden har vi tante Gunilla som mer enn gledelig tar turen over grensa for hamstre billig steik, og tar gjerne med et par kilo til deg i samme slengen. Kjtt m vi jo ha, gjerne som hovedingrediens p middagstallerkenen og gjerne i s store kvanti at et "overprisa" stykke kjtt merket med "Nyt Norge" blir for dyrt til en helt vanlig tirsdag. 

    Jeg sitter mlls p gjerdet i denne debatten, og det av tre grunner. Frst og fremt fler jeg ikke at jeg har nok kunnskap til uttale meg. For det andre ser det ut til at folk gjr religion ut av overskrifter de har lest p dagbladet, og lever etter "den som roper hyest"-prinsippet nr det gjelder f uttalt seg om sine meninger rundt sin nye tro, uten og egentlig ha nok liggende til grunn for sine hellige 10 bud. Og sist men absolutt ikke minst s fles det meningslst og si sine meninger i dagens debatter. Jeg er ikke den som roper hyest og jeg er den som sjekker opp mine fakta fr jeg uttaler meg. Kjedelige fakta skaper dessverre lite blest i et hav av hye rop, og jeg velger heller ta med meg mine verdier i fred og ro p butikken nr jeg skal velge ut hvilke produsenter jeg nsker legge igjen kronene mine hos. Jeg skroller heller forbi en opphetet diskusjon p nettet, fordi jeg vet hvor mine standpunkt er og trenger ikke rope hyt for f anerkjennelse for dem, nr det eneste det resulterer i er bitende irritasjon nr resten av verden velger ikke hre. Til tross for at jeg vet hvor mine verdier ligger og at jeg vet at jeg gjr det riktige nr jeg kjper norskprodusert kjtt til en dyrere pris, er det lett fle seg alene nr de samme produktene er merket med "40% pga. dato" den neste uka, mens kjttdisken i Sverige fylles opp oftere enn rdvinsglasset til tante Gunilla en fredagskveld. Hvordan kan man vise folk hva som skjer med nringen de sttter ved kjpe billig kjtt? Jeg fylles av makteslshet. 

     

    Jeg orker ikke sitte p gjerdet lenger. Det er p tide for meg og kvinne meg opp og fortelle det jeg vet. Jeg vet ikke alt og jeg har garantert ikke rett i alt. Jeg har ikke lsningen p global oppvarming eller mette mennesker uten bruke dyr. Det er ikke det dette handler om. Det handler om gjre det beste ut av det vi har, holde p gode tradisjoner, ha respekt for menneskene og dyrene rundt oss, dele kunnskap og  bruke vr stemme som forbrukere! Vi er alle forbrukere, vi har alle en stemme og det er p tide bruke den til noe nyttig! 

     

    Noe av det skjnneste som finnes, bittesm grisunger. <3 Denne rakkeren fortjener et fantastisk griseliv, syns ikke du?

     


    1 kilo kyllingfilet til prisen av under n vanlig timeslnn

    Juleribbe til 29,90.-

    Hunde- og kattemat til 100-lappen

     

    Vet du hva du sttter?

     

    Som forbruker av et produkt er det vr rett vite akkurat hva produktet er.  Nr det kommer til kjtt s er produktet s mye mer enn det du ser. Produktet er frst avlet frem, s er det fret opp fr det blir transportert til slakt og slaktet, for bli transportert til butikkhylla. Det kan hres ut som at denne prosessen er enkel og utfres likt over alt. Snn er det ikke, langt ifra. 

     

     

    Avl
    Jeg kan starte med fortelle deg om artikkelen som fikk meg til skrive dette innlegget. Overskriften var "Drektige hester tappes for blod for bloddope griser". Hva har den artikkelen med avl  gjre, spr du? Jo, det skal jeg fortelle deg hvis ikke du vil lese det selv ved trykke p denne linken. Blod fra drektige hester inneholder nemlig hormonet PMSG (pregnant mare serum gonadotropin), som kan brukes hvis man vil fremskynde brunst. Ved gi griser eller andre dyr dette hormonet kan man gjre tiden fra et dyr har hatt ett kull til hun er fruktbar igjen, vesentlig kortere. Resultatet av dette er flere kull i ret per dyr, som gir strre profitt og mindre kostnader. I Norge blir ikke slike hormoner brukt p denne mten, men metoden blir brukt aktivt i mange andre land i Europa. Dette er et resultat av at mennesker vil ha mye mat til en billig penge. Dyrene m rett og slett overg sin egen kapasitet nr det kommer til formering, og hormoner fra blod tappet av levende, drektige hester blir brukt i prosessen.

    Du m sprre deg selv om dette er metoder du nsker sttte, nr du velger kjtt ut i fra pris. 

     

     

     

    Dyrevelferd
    Det jeg ofte ser som er et problem er skrekkvideoer som florerer p nettet. Vi ser kuer som str bundet med kjetting i bsfjs og spiser soya- og maismel, vi ser nyfdte kalver som ligger p kalde og mkkete gulv, griser som str fiksert mellom to metallgitter hele livet, galskapen har ingen ende p det store pne internettet. Disse videoene er grusomme og se p. Og her mine venner, kommer selve poenget med dette innlegget godt frem i lyset;
    med f unntak, s er ingen av disse videoene fra Norge. 

     

    Det er heller ikke lov til bygge bsfjs i Norge lenger. Skal du bygge fjs til kuene dine i dag, m du bygge lsdriftfjs, noe som i stor grad vil si at kuene kan styre dagene sine stort sett som de vil. Alle kyr fres hovedsaklig med grovfr, det vil si hy eller ensilasje/silo. Kraftfr brukes for fylle p med energi og vitaminer- og mineraler der det trengs. 

    Det du derimot kan tenke litt p er om det du ser i videoene er noe du nsker og sttte eller ikke. Du kan nemlig velge. En steik til 59,90,- er sikkert fint for lommeboka, men for at den skal kunne bli produsert kreves det at vi ofrer dyrets velferd. Fjs som er tilrettelagt for gjre jobben enklest mulig for bonden, rask tilvekst og minst mulig risiko for sykdom og skade p dyrene. Det vil ofte si ensomhet, fiksering, kraftfr basert p importert soya, og fler dyr gir bonden mindre tid til oppdage og behandle skader hos hvert enkelt dyr. 

    I Norge har vi bnder som elsker dyrene sine, og det er fortsatt mulig for smbrukere og holde p med kjttproduksjon selv om det er svinhardt arbeid. Mindre bruk med frre dyr gir bonden mulighet til tilrettelegge og gi dyrene et bedre liv, men for hver krone du velger legge igjen over landegrensa eller p importert kjtt istedenfor sttte norsk landbruk, forteller du regjeringen og bonden at du er villig til ofre bondens harde arbeid og dyrenes velferd for at du skal f billig mat. 

     

     

    Multiresistente bakterier
    I Norge har vi kanskje et av verdens strengeste reguleringer fra mattilsynet. Mange andre land har ikke en gang et tilsyn som setter regler for hvordan dyr skal holdes. Ekstremt hy bruk av antibiotika verden over er med p ke farene for resistente bakterier, og Norge er et av landene som det blir gitt ut aller minst antibiotika til husdyr. Faktisk s m bonden ha besk av en veterinr og f fastsatt en diagnose, fr veterinren kan gi antibiotika. I andre land kan bonden gi antibiotika selv, og det blir i store deler av verden brukt antibiotika i fret. I Danmark inneholder hele 48% prosent av alle pakkene med svinekjtt multiresistent bakterier. FRTI TTE PROSENT! I Norge hadde vi ganske nylig stort engasjement rundt bruken av narasin i kyllingfret, som vi som forbrukere klarte f en stopper for. Heia! 

     

     

    Ubrukte ressurser i Norge
    Et annet motiv for sttte den norske bonden er f brukt de enormt store beiteomrdene vi har. Kuene vre spiser i hovedsak gress, og det krever enorme arealer med dyrka mark for produsere hy til dyra vre, og av hele landarealet vres er det knappe 3% som egner seg som dyrka mark. Samtidig ser jeg vakre skoger med masse flott terreng st gro igjen. Steder hvor det tidligere var enkelt komme seg frem og pne sletter, gror igjen med busker, kratt og kjerr. Dette her er helt enestende mat for beitedyr, og er mange hundre tusener verdt i fr dersom man kunne utnyttet ressursene. Dessverre er det kanskje mer jobb for bonden ha dyrene p fritt beite enn ha de innendrs, og det hadde kanskje vrt mer lnnsomt dersom man kunne ftt bedre betalt for kjttet, slik at man hadde bedre tid til prioritere slike lsninger. Det finnes enormt store ubrukte ressurser i Norge, og med litt kreativitet, hardt arbeid og en regjering som har troa p smbrukerne kan vi komme svrt langt p de ressursene vi har.  Det finnes dessuten forskningsresultater p at kjtt fra gressfra dyr er langt sunnere og inneholder blant annet mye omega 3. 

    Eng og pakket grovfr av god kvalitet



     

     

    Landbrukspolitikk
    Som nevnt i stad er det fortsatt mulig for smbrukere og drive i Norge, men hvis utviklingen fortsetter snn her s er det snart ikke realiteten lenger. Vi hrer jo bndene mase om dette landbruksoppgjret nr det nye statsbudsjettet legges fram, og av og til raser bndene i Oslos gater i en lang traktorkolonne p vei til Stortinget, for prve f resten av landet til hre deres bnn. Vi som forbrukere bryr oss ikke stort mer om det, vi fr jo biffen vr p tallerkenen uansett. Hvilke fordeler har egentlig mannen i gata av engasjere seg i landbrukspolitikken? 

    Jeg m innrmme at jeg kan svrt lite om politikk, men med tanke p at jeg mot alle odds har en drm om bli bonde en dag, prver jeg flge med litt. Dit politikken er p vei i dag, ser det ut til at regjeringa nsker og sentralisere produksjonen. Siden 1970 til 2010 ble det lagt ned 112 000 grdsbruk, fra omlag 155 000 til 46 600 grder p 40 r. Det vil si seks grdsbruk lagt ned hver eneste dag! Samtidig har produksjonen doblet seg og eksisterende grdsbruk m ke produksjonen for at det skal vre lnnsomt drive. Det er kanskje en kombinasjon av kt import av kraftfr og kende kunnskap rundt ernring og fring av produksjonsdyr, men tallene er ikke det eneste som endrer seg av en snn utvikling. En bonde driver ikke med produksjon av kjtt eller dyreprodukter fordi personen er glad i penger. Han gjr det fordi han elsker dyrene sine. Eller hun! Bonden elsker st opp for mte fornyde kuer og nske nytt liv velkommen, selv om det innebrer jobbe hver eneste dag hele ret, ogs julaften og hele sommerferien. Strre grdsbruk og besetning = mindre tid til oppflging av hver enkelt dyr, og det m tys til enklere lsninger. Landbruksoppgjret er helt avgjrende for bonden i dette scenarioet. Aller helst skulle jeg likt sett alle produksjonsdyr g ut og inn hele ret, kalven g med moren sin fra den blir fdt og alle dyrene gr p skogsbeite fra mai til september, men den er nsketenkning slik som ettersprselen er i dag. Det er ingen andre enn oss forbrukerne som har skyld i dette. 

    Bonden hadde vrt mer enn villig til gi oss alt vi spr etter, dersom vi hadde vrt villig til betale for det. Men det er vi ikke. Vi er heller ikke inetressert i sette oss inn i hvorfor landbruksoppgjret er s viktig for bonden, og syns egentlig det er et mas at de lager s mye drama rundt hele opplegget. Vi vil ha mye mat, s billig som mulig. Noen m betale prisen for det, og det er dyrene. Og alle bndene som m legge ned, fordi de ikke har nok ressurser til drive en lnnsom drift. 

     

     

    Transport og slakt av dyrene
    I siste fase av produksjonen av dyreprodukter str slakting p agendaen. Ogs p dette har Norge strenge regler, men vi vet at det skjer mye grusomt i verden nr det kommer til dette feltet. Nationen skriver om vanskjtte dyr som transporteres under grusomme forhold fra EU til Tyrkia for bli slaktet der. Dette gjelder bde halal og vanlig slakt. Halalslakt er et mye omstridt tema i Norge, spesielt blant Norske bnder, men sannheten her er at Islam m innrette seg etter Norsk lov nr det kommer til slakt av dyr. Metoden som blir brukt i Norske slakterier er den samme uansett halal eller ikke, og er den mest effektive og humane mten, hvor dyret frst bedves og s tappes for blod. Dette er godkjent i samarbeid med Islamsk Rd, og jeg hper det gjr at norske muslimer kan nye godt av norskprodusert mat med god kvalitet, slik at de ogs slipper reise over grensa for handle sin mat. 

    Lover og regler rundt transport av dyr kan du finne her: Lovdata, under kapittel 2. 
    Lover og regler rundt slakt kan du finne her: Lovdata

     

    Et tema som br f mer belysning er hvordan vi kan utnytte ressursene bedre ogs her. Dyr som har blitt brukt i melke- og eggproduksjon blir kastet, dette gjelder blant annet rundt tre millioner verpehner i ret. Disse hnene har levd et helt liv for legge egg til oss mennesker, ogs blir de gasset ihjel og kastet. Er dette nyttig bruk av ressurser? Faktisk er det vel ikke en ressurs i det hele tatt, men praktisk talt helt ferdig utvokst mat, som kun trenger og slaktes og skoldes fr hun kan selges som ypperlig mat. Spr etter hne i din nrbutikk, og gi deg ikke fr du fr det! 

     

    Transport av dyr



     

     

    kologisk 
    Jeg vil si noen ord om kologi helt p tampen her. Mange sverger til kologisk kjtt, men for meg blir det litt for svart/hvitt si at kologisk er eneste gode alternativ og konvensjonelt er uakseptabelt. Spesielt i Norge s er dette langt fra sannheten. S lenge dyrene har levd et godt liv og spist bra grovfr og lite eller ingen importert kraftfr er dette produksjon jeg kan sttte og som er i trd med mine verdier. For eksempel s syns jeg det er en god id bruke vres matsvinn p omkring 300 000 tonn i ret til fre produksjonsdyr, men siden Debio krever at maten kua spiser er kologisk og bonden ikke kan kontrollere hva som er i denne matspla, vil ikke dette kjttet kunne selges som kologisk kjtt. I mitt hode hadde det vrt viktigere kunne bruke all den brukbare maten til noe fornuftig, enn at akkurat det stykke med kjtt m merkes som kologisk. Det er kanskje bare meg? Misforst meg rett, kologisk er helt gull! Men vi m kanskje tenke litt utenfor boksen nr det kommer til brekraftige lsninger. Og hvor glad hadde ikke kua blitt for f frtse i deilige, friske grnnsaker?! 

     




     

     

    Hode til hale
    Hva med oss som faktisk ikke har rd til sttte det vi nsker, da?

    Det har i det siste blitt utrolig populrt henge seg p "hode til hale"-bevegelsen, og navnet beskriver vel egentlig hva dette gr ut p i seg selv. Jeg kan godt forst hvorfor dette n begynner bli s stort, som et slags motsvar til vegan-bevegelsen. Det er dette jeg har stor tro p. Ved g hundre r tilbake i tid, da vi brukte det vi hadde av ressurser, og ikke en beinsplint ble kasta uten prve f noe ut av den. N selger vi gjerne kyllingfilet og indrefilet til flere hundre kroner kiloen, mens resten av skrotten blir nrmest sett p som sppel, og kvernes til kjttdeig og resten kastes. Er dette god bruk av ressurser og en fin mte og hedre og respektere et dyr som gir deg mat? Det syns ikke jeg. Det er heller ikke srlig bra for helsa. 

    Det er s mye du kan gjre med andre deler av dyret enn fileten, for eksempel kan du lage leverpostei av leveren, koke kraft p bena, speke hjertet, lage oksehalesuppe og mye, mye mer. Ved siden av at bruk av hele dyret er en bedre mte og bruke ressursene p har det ogs mye hyere helsegevinst, fordi vi inntar et bredere spekter av aminosyrer (proteiner), vitaminer og mineraler. Innmat og kraft kan for eksempel regnes som supermat, og dette er mat som ellers vil bli kastet. Til sammenligning kan vi bruke 1000 kroner p kjpe et glass med spirulinapulver, som ogs egentlig bare er laget av superbillige alger. Jeg mener, lukk opp ynene! Vi har et helt eldorado av ubrukt mat! 

    Siden denne flotte maten blir ansett som sppel av veldig mange, er det bare en bonus for selskapene og f solgt istedenfor kaste det. Innmat og bein er derfor mye billigere enn muskelkjtt, s her er det mange kroner og spare! Dessuten er jo innmat s utrolig bra for helsa ogs, win-win! Dessverre er det ikke alltid s lett f tak i, fordi ettersprselen fortsatt er s liten. P en vanlig matbutikk finner vi fler hyller med fileter og entrcote, men en pakke med lever tror jeg faktisk aldri jeg har sett i en vanlig Rema eller Kiwi. Spr butikkansatte hver gang du er innom, og selvflgelig bruk ferskvarediskene eller kontakt private. De kan bestille til deg! 

     

    OLYMPUS DIGITAL CAMERA
    Nydelig og aromatisk hjemmelaget leverpostei



     

     

    Jeg vil avslutte med fortelle en ting om forbrukermakt

    Ja, fordi Norge er jo ikke perfekte vi heller. Vi jo ta den mye omtalte kyllingen "Ross 308". Det er s utrolig mye lesing finne om man googler dette navnet, s jeg skal heller vise dere et par bilder jeg har ftt lne av en bekjent. Jeg mtte mpe da jeg s bildene, og jeg skammet meg over at jeg tidligere ikke har visst bedre. Det beviser bare at folk ikke velger kjtt utelukkende ut i fra lommeboken, men at det i de aller fleste tilfeller handler om kunnskap. Jeg skammet meg alts s inderlig nr jeg s disse bildene, fordi jeg som anser meg selv som opplyst ikke visste at kyllingen vi kjper i butikken er s voldsomt overvokst. Det vil si, jeg visste det selvsagt. Men jeg har jo aldri sett det p denne mten fr. 

    Syns du kylling er dyrt? P dette bildet ser du to forskjellige raser. En normal hnserase og en Ross 308. De er klekket omtrent samtidig, og den ene rasen har vrt p slankekur siden den var ca. 6 uker gammel. Hvilke av disse tror du var p slanker'n? 

     

    Foto tilhrer Cecilie Brgund


     

    Foto tilhrer Cecilie Brgund




    Selvflgelig var det den store kyllingen som er en Ross 308 og som var p slankekur siden den var 6 uker gammel. Hun klarte rett og slett nesten ikke g. Det er forstelig hvis du sammenligner bena p de to rasene, omtrent like store ben og dobbelt vekt bre p. Legg ogs merke til den trange pningen der luft- og spiserret gr inn. Denne kyllingen har hatt et langt og godt tilrettelagt kyllingliv, mens konvensjonell kylling som er omtrent p strrelse med denne blir slaktet nr de er 5 uker gamle. Dette er helt normal kyllingproduksjon i norsk landbruk, og er et resultat av at vi nsker mer kjtt til lavere pris. Bruk din stemme for fortelle at du nsker en mer human kyllingproduksjon, og legg kronene dine i den kyllingen du nsker se mer av i butikkhyllene. Velg kologiske, saktevoksende kyllinger, krev f kunne kjpe hne i frysedisken, kjp hel kylling istedenfor kyllingfilet og s videre. Tusen takk til Cecilie Brgund for at jeg har ftt dele bildene dine! 

     

     

    Dette innlegget er ikke mest som skremselspropaganda. Jeg nsker dele kunnskap og bevissthet rundt hvert eneste lille matvalg vi gjr i hverdagen. Som nevnt en gang tidligere i dette innlegget fikk vi stoppet bruken av narasin i kyllingfr, takket vre voldsomt engasjement i media som frste til salgsnedgang, og det burde vi ta lrdom av. Vi som forbrukere sitter med makten, vi er ikke makteslse! Det er du som bestemmer hvilken nring du vil sttte, sttter du uetisk masseproduksjon og en sakte men sikker vei til monokultur eller sttter du mangfold i Norsk jordbruk, et verdig liv for dyrene og mat av ypperste kvalitet i absolutte verdensklasse? 

     

    Du bestemmer.  

     

    Foto: Karianne Hasselgrd, mitt r p Tomb VGS



    Med vennlig hilsen engasjert forbruker og fremtidig matprodusent,



     

    #samfunn #forbrukermakt #kologisk #dyrevelferd #helse #kosthold #norge #norgetrengerbonden #landbruk #kvalitet #underholdning #mat #kjtt

    Om meg

    Lisa Malene

    Bli med inn i min helseverden hvor vi deler interesse for en lykkeligere kropp, glade dyr og en frisk planet. Jeg studerer Kostholdsveileder TMS og elsker dele av min interesse. Jeg gleder meg til bli bedre kjent med deg og fortsette ferden videre p vr helsereise sammen! Kontakt/samarbeid: lisamaleneblogg@gmail.com

    Sk i bloggen

    Kategorier



    Arkiv




    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no