Jeg har ikke telling på hvor mange jeans jeg har prøvd de siste månedene. Det begynte vel i desember at jeg startet på min jakt etter et par med vintage jeans, og jeg har hatt is i magen i påvente av den perfekte buksa; en man liker sånn halvvies blir bare liggende i skapet uansett. Jeg er jo ikke noe forkjemper for shopping akkurat, og hvis jeg ønsker meg noe bruker jeg heller noen uker på å lete etter plagget i bruktbutikker enn å gå innom H&M og få det overstått på noen minutter. På den måten får man jo et mer personlig forhold til plaggene sine også, de vil kanskje bli brukt oftere og du blir mer glad i de når du faktisk har lett etter den ene skatten i så lang tid. Mange av mine favorittplagg er fra Fretex, og ullkåpa jeg har brukt i hele vinter kostet meg kr. 20,- på et loppemarked langt inne i skogene på Slåstadsæter, hjemme i Odal’n. 

 

Vintage jeans. Jeg har ønsket meg det i så lang tid nå, og de klassiske Lewis 501 stod øverst på lista. Jeg har lett og lett, jeg har prøvd uendelige med former, fasonger og størrelser, men ikke funnet en eneste bukse som var den buksa. Det skal sies at jeg ikke har hatt leting som noen hobby akkurat, og jeg har hatt svært høye krav for hvordan jeg vil den skal se ut. De gangene jeg har kommet over en bukse som utfylte kravene mine, det så være en bruktbutikk eller BikBok, har jeg prøvd den, og ingen, ikke en eneste en, har vært i nærheten av hvordan jeg forestilte meg at jeg kom til å se ut i en vintage-baggy-boyfriend-ish-jeans. Helt til i dag. 

 

 

 

På vei hjem fra jobb gikk jeg innom Fretex, igjen. Kunne jo hende de hadde fått inn min jeans siden sist jeg var der. Men nei, jeg måtte gå tomhendt ut igjen denne gangen også. På dette punktet føler jeg meg snart ferdig med å stå i de trange prøverommene, knyte opp skolissene, dra av den trange slimfit-buksa og få på meg jeansen, bare for å oppdage at ja; jeg ser ut som en potetsekk i denne også. 

 

På vei ut av Fretex ligger en Lindex på andre siden av veien, og idet jeg går ut får jeg øye på buksa med en gang. Jeg er egentlig ferdig med å få forhåpninger om at buksa kommer til å sitte bra, fordi det gjør de jo ikke uansett. Men nå har jeg jo faktisk ønska meg denne buksa en stund, så det skader vel ikke og prøve denne også. Dermed fant jeg endelig min jeans. 

 

 

Jeg ble så ivrig at jeg måtte snappe den til de som følger meg på snapchat!

 

Når jeg kom hjem hadde vårsola gitt meg en liten piff til å finne på noe kreativt, og nye plagg har dessuten også den effekten på meg (les: oss jenter amairait?!). Lille Sondre hadde uansett ikke vært ute enda i dag, så jeg tok med kamera og hadde en liten privat photoshoot, eller så privat det får blitt på vår frelsers gravlund etter arbeidstid på en slik solfylt dag, med Sondre, vårskoene, vårjakka og min nye bukse.

Hadde noen fortalt meg hvor vanskelig det er å ta bilder med selvutløser med spinnvill kanin på armen og et kamera som tydeligvis ikke har manuell fokus, hadde jeg kanskje revurdert dagens fotoplaner, men jeg fikk da noe ut av det uansett. Alt skal ikke være like lett heller, da hadde vi ikke hatt personlig utvikling her i verden (nope, jeg er ikke en av de over-positive menneskene, du kan trygt slappe av og fortsette og følge meg!). 

Du vet jo hvordan det er, det blir ikke bare ett bilde når man først er ute for å fotografere. Håper du liker å bla!

 

 

 

Vi var på konkurranse i helgen, og Sondre som vanligvis har samlet plasseringer siden vi startet å konkurrere, tulla det til skikkelig og fikk 10 feil, haha! Vi fikk trøstepremie, en fargerik og kul sele. På akkuratt dette bildet sitter han som en prest, men jeg skal love deg at det var en utfordring å ta bilder med min lille våryre hannkanin. Han presterte faktisk å sprelle såppas at han fikk magestoppen foran den ene fremlabben som du ser. Er det mulig liksom? Lille ramp.. <3 

Har klipt meg også! Syns jeg har sååå kort hår nå. haha

 

 

 

Da håper jeg du forstår at buksejakta mi ikke har vært så dramatisk, men det er jo litt gøy å utfolde seg kreativt i skrivingen innimellom også. Jeg har ikke skrevet noe som ikke er sant, fordi jeg har faktisk lett etter en slik bukse lenge. Men klær og mote er ikke øverst på min liste of favourite things, så så krise har det ikke vært. Det som derimot er litt krise, er at etter å ha sett SWEATSHOP med Anniken har jeg vært utrolig sparsom på å handle fra slike kjedebutikker, så nå har jeg egentlig gått litt imot mine egne prinsipper. Hvis du ikke har sett serien så vet du hva du har å gjøre. Lindex påstår at de har som krav at leverandørene ikke benytter seg av barnearbeid, men jeg er uansett skeptisk. På en annen side så er det en utfordring og finne klær til en rimelig pris hvis man skal gå utenom kjedene, og det må vel være mulig å finne en balansegang mellom vill shopping og total boikott? 

 

Håper alle nyter sola like mye som Sondre og jeg gjorde ute i dag. Ha en fortsatt flott tirsdag!

 

Husk at du ikke må nøle med å følge meg på snapchat lisamalenee (med to e’er!), jeg deler mine helsetips, min hverdagen og en god del annet. Blant annet lille Sondre og gamlefar. <3 

 

 

 

#kanin #bukse #vintage #mote #fashion #matblogg #helse #livsstil #miljø #samfunn #underholdning