Så var det et nytt år, igjen. Da klokka slår tolv natt til 1. januar, flyr det tusen tanker igjennom hodet mitt på en gang. Jeg vet ikke hvorfor, men nyttårsaften har alltid vært “hellig” for meg på en måte. Hvert år står jeg der og ser på fyrverkeriet sammen med mine beste venner, og uavhengig av hvordan livet mitt var på den tiden, om jeg var deprimert, lykkelig, hadde kjærlighetssorg eller noe annet, så renner det alltid et par gledestårer ned over kinnet mitt. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Hvorfor jeg føler dette akkurat i disse sekundene aner jeg ikke, fordi mest av alt er jeg egentlig bare usikker. Enda et år er overstått, og et nytt er på vei med mange, mange muligheter. Så mange muligheter at det er skremmende. Jeg har alltid så mange planer, drømmer og idéer at jeg har aldri tid eller energi til å gjennomføre alt. Og penger, ikke minst. På nyttårsaften og dagene etter bruker jeg alltid mye tid på å tenke. Hva vil jeg med dette året og hvor i livet vil jeg være neste gang vi ønsker et nytt år velkommen? 

Det aller fineste jeg vet med denne kvelden er å se på menneskene rundt meg, og bruke noen sekunder på å være takknemlig over dem. Selv om boblene i glasset sikkert også har noe de skulle ha sagt, så føler jeg så enorm glede over menneskene jeg har rundt meg i det klokka slår tolv at jeg må gråte hvert eneste år. Hvert år er det nye tilskudd og noen frafall i hvem som er med og feirer kvelden med oss, og det er rart å se hvordan tidene forandrer seg. Hvordan ting var i fjor på denne tiden, hvordan du hadde det og hvilke ønsker og drømmer du hadde da, vs. hvordan ting er nå. Det blir liksom litt ekstra tydelig akkurat denne kvelden, du ser også hvem som alltid har vært der, og hvem du ønsker at alltid skal være der. Hvilke personer vil du ha ved din side neste år? 

Vanligvis har vi vært mange jenter som spiser middag sammen før resten kommer, og vi har en super siste dag i året sammen. I år var vi bare fire stykker som spiste sammen, og vi var mange på festen etterpå. Jeg var fortsatt i litt dårlig form etter å vært syk hele romjula, men jeg klarte meg igjennom hele kvelden. Jeg hadde nesten alle de viktigste menneskene mine der og hadde en utrolig fin kveld. 

Årets siste dag, årets siste måltid, årets siste bilder, klemmer, snapper, tårer, gledesrop, årets siste alt. Det ble delt med de beste jeg vet. 

Som alltid har jeg noen planer og ønsker for det kommende året. Generelt skal jeg jobbe for å komme enda lenger målet mitt om å flytte tilbake til landet, på en gård, og kunne leve av den og hjelpe mennesker. Utover det vil jeg prøve å komme inn på boligmarkedet sammen med samboeren min, jeg vil fortsette bloggen og se hvor den tar meg, jeg skal lese og tilnærme meg enda mer kunnskap om ernæring, kanskje til og med ta et kurs i kosthold. Jeg skal også ta enda litt mer vare på meg selv, ingenting godt kommer ut av å fortsette å prøve hele tiden, men bare føle at man stanger i veggen. Da må noe gjøres. 

Jeg har så mange planer for dette året, men i stedet for å skrive i vei om det nå, så får du følge med meg videre i 2017! Det skal bli moro, skummelt, spennende og utfordrende, og jeg gleder meg dette årets siste dag, så jeg kan se tilbake på hvor 2017 tok meg. 

Jeg gleder meg, gjør du?

Ønsker deg alt godt det kommende året, måtte 2017 bli ditt år!